sitronmelisse

Planten blir 40–50 centimeter høy. Sitronmelisse er en flerårig urt, som har små hvite eller rødflekkede blomster og tannete og rynkete blad med sterk, sitronaktig duft. Den har greinete vekst med opprette stengler. Bladene er lysegrønne, hårete og ovale til runde og tannete. Blomstene er små hvite eller gule og sitter innerst ved bladstilken.

Sitronmelisse vokser naturlig i Nord-Afrika, Europa, Sentral- og Vest-Asia. Den finnes noen ganger forvillet i Sør-Norge.

Friske blader brukes i matlaging. Smaken er frisk og sitronaktig. Sitronmelisse er svært anvendelig som krydder og passer til alle retter man ønsker tilsatt en lett sitronsmak

Sitronmelisse passer til retter med kylling, svin eller fisk. Bladene er også velegnet til å smaksette supper, sauser, majones, marinader og eddik. Noen blader i salaten, fruktsalaten, eller annen dessert og i kalde drinker er også godt. Tørkede blader kan benyttes til urtete.

Urten har vært kjent i mer enn 2000 år. Til Norge kom den antakelig med munker. Urten var høyt skattet og ble brukt som beroligende middel, og skulle ellers være virksom mot nær sagt alle slags sykdommer og plager. Hildegard av Bingen (abbedisse og forfatter av skrifter om medisinske planter, 1098–1179) priser sitronmelisse høyt og mener den skal hjelpe mot blant annet melankoli.

I folkemedisinen i Norden ble den brukt som svettedrivende, menstruasjonsfremmende og hjertestyrkende middel. Den er også brukt mot migrene og kolikk.

• leppeblomstfamilien