Timian er både navnet på en planteslekt i leppeblomstfamilien og krydderet fra flere planter i denne slekten. Dette er små planter med sterk krydderlukt, og mange arter har blader som friske eller tørkede brukes som krydder. Timian kommer opprinnelig fra middelhavsområdet. Noen arter vokser naturlig i Norge.
Timianslekten omfatter 300–400 arter.
Den vanligste timianarten som brukes til krydder er kryddertimian (Thymus vulgaris). Planten er en liten, eviggrønn busk, opptil 50 centimeter høy. Bladene er små og ovale. Blomstene er hvite, rosa eller lilla og sitter tett sammen. Hele planten dufter sterkt aromatisk.
Sitrontimian (Thymus x citriodorus) er sterkt grenet og har sitronlignende duft og smak.
I Norge vokser tre arter og en underart av timian
Det er bladene som brukes, enten friske eller tørkede. Blomstene kan også anvendes.
Smaken er sterkt aromatisk. Timian er en av få urter som beholder smaken ved tørking. Tørket timian har en skarpere og mer intens smak enn frisk timian. Tørket timian bør brukes med større forsiktighet enn frisk timian, da smaken lett kan bli dominerende. Det viktigste smaksstoffet i timian er tymol, og det er dette som gir den karakteristiske smaken.
Timian har lang tradisjon som smakstilsetning i hele Europa og rundt Middelhavet, og er ett av få krydder som også har opprinnelse i nordlige strøk. Bruken er også utbredt på det amerikanske kontinent, spesielt i det kreolske kjøkken og på øyene i Karibia. På Jamaica inngår timian i den lokale krydderblandingen jerk.
Timian er et svært anvendelig krydder både i frisk og tørket tilstand. Krydderet passer til vilt, svin, lam, pølser, fisk, fjærkre, pizza og i gryteretter, supper, tomatsauser, pastasauser og marinader. Tørket timian tåler godt varmebehandling, og er velegnet i retter som skal koke lenge.
Timian kan også brukes til smaksetting av eddik og pickles.
Urteblandingene bouquet garni og herbes de Provence inneholder alltid timian. Arabiske urteblandinger som zatar og dukka kan også inneholde timian.
Av timian utvinnes olje som brukes innen aromaterapi, legemiddel- og parfymeindustrien.
Timian er blant de eldste medisin- og krydderurtene vi kjenner til. Allerede for 7000 år siden ble den omtalt av sumererne. Urten var også kjent hos de gamle egypterne, der den omtales i Ebers-papyrusrullene (medisinsk dokument som omhandler urter fra oldtidens Egypt, cirka 1500 fvt.). Egypterne brukte timian blant annet til balsamering. Ifølge de gamle grekerne skulle timian gi mot og beskytte mot sykdom og skader.
Timianolje inneholder bakteriehemmende og slimløsende stoffer og blir brukt mot forkjølelse. Innen folkemedisinen har urten også blitt benyttet mot blant annet kramper, hodepine, diaré og fordøyelsesplager.
| Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
|---|---|---|
| Rike | Plantae | planteriket |
| Rekke | Magnoliophyta | dekkfrøete planter, blomsterplanter, dekkfrøingar |
| Klasse | Eudicots | tofrøbladete planter |
| Orden | Lamiales | leppeblomordenen, leppeblomstordenen |
| Familie | Lamiaceae | leppeblomstfamilien, leppeblomfamilien |
| Slekt | Thymus | timianslekta |
Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.