Antitetisk tolking vil i rettslig forstand si å anvende motsatt regel på forhold som er omvendt av det som følger av lovens ordlyd. Bruken av antitese skyldes at man prøver å behandle forskjellig tilfeller som er omvendt av tilfellene i lovteksten, nettopp fordi disse tilfellene er så forskjellige fra det som står i lovteksten.
Eksempel: I hevdsloven av 9. desember nr. 1 § 2 slås det fast at den som i aktsom god tro feilaktig i 20 år har trodd at en gjenstand tilhører ham eller henne, og derfor har rådet over den som eier, vinner rett til gjenstanden, det vil si hevder eiendomsrett etter 20 år. Vi leser: Har bruken vart i færre enn 20 år, vinner brukeren ikke rett. Strengt tatt står faktisk ikke det i loven, det står bare at 20 år rekker, det er i hvert fall nok. Selv om vi her leser ting inn i loven som faktisk ikke står der, er det naturlig å oppfatte hevdsregelen slik som vi gjør.
Et annet eksempel: Ifølge vergemålsloven av 26. mars 2010 § 8 er den som ikke er fylt 18 år, mindreårig. En antitetisk tolkning av bestemmelsen leder da til at personer som er fylt 18 år, ikke er mindreårige. Normalt er det rimelig å oppfatte lovtekster på den måten, selv om slutningen egentlig ikke følger direkte av ordlyden i loven.
Antiteser trekkes av domstoler, av forvaltningsorganer og av alle andre som tolker lover hvor motsetningsslutninger er på sin plass.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.