apabhramsha – Store norske leksikon

Apabhramsha er enn fellesbetegnelse for en rekke indiske språk på overgangen fra mellomindisk, prakrit, til nyindoariske språk.

Faktaboks

Uttale: apabhrˈamsha
Også kjent som: Apabhraṃśa

Apabhramsha er et litterært blandingsspråk for religiøs forkynnelse og esoteriske tradisjoner. Grammatisk struktur, versemål og rimteknikk står nyindisk nær. Ordforrådet viser sene prakritformer med innslag av lokale ord. Når lån fra sanskrit ikke brukes, skyldes det at apabhramsha-dikterne var buddhister eller jainaer i opposisjon til de hinduiske tradisjonene.

Apabhramsha er en indisk betegnelse for noe som bryter en norm og stiller seg utenfor en tradisjon, i dette tilfellet den hinduiske sanskrittradisjonen.

Litteratur

Fra det østlige India, Bengal eller Assam, stammer tantrisk-buddhistiske dikt (se dohakosha). I Bihar skrev Vidyapati Thakur den historisk romansen Kirtilata på sen apabhramsha.

I det vestlige India, Gujarat og Rajasthan, er det i løpet av de siste hundre år blitt gjenoppdaget en rik religiøs diktning med jainistisk innhold som skriver seg fra årene 500(?)–1400. Håndskriftene er ofte illustrerte og viktige for studiet av indisk malerkunst.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Indoiransk

Eystein Dahl

UiT – Norges arktiske universitet