Araeostyl er en betegnelse på den søylestillingstypen i antikken hvor søylene har størst interkolumnium, det vil si står lengst fra hverandre, lenger enn i andre tempeltyper.
Vitruvius sier (i bok III) om denne typen at søylene er «lenger fra hverandre enn de bør være», men angir ingen fast størrelse på søylemellomrommet regnet i forhold til nedre søylediameter, slik han angir det for andre templer. Han sier at man i araeostyle templer står fritt til å stille søylene så langt fra hverandre som man måtte ønske . Vitruvius presiserer at man i araeostyle templer ikke kan bruke stein eller marmor til arkitraven, men må bruke trebjelker på grunn av den store søyleavstanden. Stein tåler ikke de store strekkrefter som da ville oppstå, og en steinarkitrav ville derfor lett knekke.
Som eksempler i Roma nevner Vitruvius Cerestemplet, Herculestemplet og templet på Capitol (som var et etruskisk tempel). Et eksempel finnes i det arkaiske tempel i Efesos, som har søylemellomrom = ca. 3,9 x nedre søylediameter, som må regnes som et araeostylt tempel.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.