Armeringsstål, tidligere armeringsjern, stålstenger, vanligvis med sirkulært tverrsnitt, som legges inn i betong, primært for å oppta strekkrefter. Betong tåler høyt trykk, men så godt som ingen strekkpåkjenning. Armeringsstål må derfor benyttes i de deler av en betongkonstruksjon som utsettes for strekk, for eksempel i underkant av bjelker eller gulvplater.
Faktaboks
- Uttale
- armˈeringsstål
Størstedelen av armeringsstål som brukes i dag, er kamstål. Stålet finnes i to kvaliteter som blir betegnet med B500B og B500C, hvor tallet 500 angir karakteristisk flytegrense i N/mm2, og siste bokstav angir duktilitetsklasse (se duktilitet).
Spennarmeringen i konstruksjoner av spennbetong utføres av kaldtrukket trådstål i stedet for varmvalset stål. Kaldtrekkingen gjør at fastheten blir mye større enn for det vanlige armeringsstålet. Strekkfasthet på 1300–1400 N/mm2 er her vanlig. I murkonstruksjoner brukes gjerne rustfritt armeringsstål.
Armeringsstål leveres både som rette stenger (ofte prekappet), preformede bøyler, spiraler eller lignende, ferdigsveisede enheter og sveisede nett av kaldtrukket stål.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.