badminton

En badmintonracket er bygd som en tennisracket, men er spinklere og lettere med vekt vel 100 gram. Lengde inkludert skaft er høyst 68 cm med en strengeflate høyst 28 cm lang og 22 cm bred.

Fjærballen er en halvkuleformet, skinntrukket korkball (diameter 25–28 mm) med en krans av 16 like lange og innbyrdes forbundne styrefjær (lengde 62–70 mm). Toppen av styrefjærene skal danne en sirkel med diameter 58–68 mm. Ballens samlede vekt er 4,74–5,50 gram. Vanlig er også fjærballer av syntetiske materialer hvor et skjørt erstatter styrefjærene. Utendørs brukes vanligvis tyngre fjærballer av plast, noen ganger også hule, runde plastballer som er mindre følsomme for vind.

Banen har lengde på 13,4 meter (44 fot) og bredde på 5,18 meter (17 fot) i single, og bredde på 6,1 meter (20 fot) i double. Den deles i to like deler ved et nett. Toppen av nettet er kantet med et hvitt bånd og skal være 1,524 meter (5 fot) over gulvet på midten og 1,55 meter (5 fot, 1 tomme) ved nettstolpene, som er plassert på sidelinjene for double.

En ballveksling åpner med at en spiller kaster ballen opp til seg selv og slår ballen over nettet (serve). Den første serven skal foretas fra høyre servefelt og slås diagonalt over nettet til motstanderens tilsvarende felt. Serven skal utføres med racketbladet lavere enn håndfestet og hoften når det treffer ballen, bena skal være i ro. Servedommere bedømmer om serven er korrekt utført. I motsetning til i tennis blir serven godkjent selv om ballen berører nettkanten, bare den faller ned i riktig felt. Linjedommere avgjør hvor ballen treffer gulvet, linjene (4 cm brede) regnes som tilhørende det felt de avgrenser. En hoveddommer leder kampen.

En ballveksling vinnes hvis motstanderen ikke klarer å returnere ballen på volley, eller hvis returballen går i nettet, under nettet eller faller ned utenfor motsatt banehalvdel. Det er heller ikke tillatt å berøre ballen med kroppen, berøre nettet med kropp eller racket eller å slå til ballen på feil side av nettet. Hvis serveren vinner ballvekslingen, forsetter han å serve, fra høyre servefelt når han har et like antall poeng, fra venstre ved ulike antall. Hvis motstanderen vinner ballvekslingen, overtar han serven. I double går serven over til motparten først når begge makkerne har mistet sin serverett, unntatt for åpningsserven.

Badminton har sin opprinnelse i gamle asiatiske og amerikanske (indianske) spill med fjærball, men også i Europa har lignende spill lang tradisjon, blant annet jeu de paume.

Den antatt direkte forløperen til badminton (poona) ble spilt av engelske offiserer i India på 1800-tallet og var således kjent i Storbritannia, hvor nåværende spilleregler stort sett ble fastlagt 1887. Inntil 1901 var banen imidlertid formet som et timeglass. Denne merkelige fasongen kom av at badminton en av de første gangene ble spilt i et rom så trangt at nettet måtte lages kortere enn baklinjene for å få åpnet dørene midt på sideveggene.

Badminton som idrett spilles nå over hele verden. Dominerende nasjoner er Malaysia, Indonesia, Sør-Korea og Kina i Sørøst-Asia. I europeiske land er særlig Danmark og Storbritannia dominerende.

Det internasjonale badmintonforbundet, International Badminton Federation (IBF), ble stiftet 1934 og har 194 medlemsland (per 2019) med sete i Storbritannia. Det europeiske forbundet, European Badminton Union, ble stiftet 1967 og har sete i Danmark.

Badminton har vært olympisk idrett siden 1992. VM er arrangert fra 1977 med individuelle konkurranser og mixed lagkonkurranse (fra 1989, Sudirman Cup) annethvert år. I årene mellom spilles sluttspillet i lagmesterskapet for menn, Thomas Cup (fra 1948/49), og kvinner, Uber Cup (fra 1956/57). Disse arrangeres etter et lignende system som Davis Cup i tennis. Frem til 1977 ble All-England Badminton Championships (fra 1899) regnet som det uoffisielle VM. EM individuelt og for lag spilles annethvert år fra 1968, delt i en A-gruppe og en B-gruppe (den siste kalt Helvetia Cup). Fra 1983 arrangeres også en årlig serie med Grand Prix-konkurranser med en avsluttende finale.

I Norge ble den første badmintonklubben opprettet 1930 i Ålesund. Norges Badminton Forbund ble stiftet i 1938 og hadde i 2019 vel 5500 medlemmer fordelt på 115 klubber. NM er arrangert fra 1939, åpent internasjonalt NM fra 1954. Lagkonkurranser for klubber er arrangert fra 1955, organisert i flere divisjoner etter seriesystemet. Hver lagkamp består av ti enkeltkamper. Vinneren av eliteserien blir norsk mester for klubblag.

Søskenparet Else og Petter Thoresen er blant de norske spillerne med flest NM-titler med henholdsvis 19 og 15 titler. Randi Holand Gulbrandsen er Norges fremste kvinnelige badmintonspiller gjennom tidene med i alt 31 senior-NM-titler i perioden 1953–1968. Flest NM-titler for herrer har Hans Sperre (jr.) med 16 kongepokaler. Alle fire konkurrerte for Sandefjord badmintonklubb.

Ingen norske spillere har oppnådd internasjonale titler.

• ballspill

• Norges Badmintonforbunds nettsider
• Det internasjonale badmintonforbundets nettsider