bildekk

Et moderne bildekk består av tre hoveddeler: dekkstamme, vulstring og slitebane.

• Dekkstammen bygges opp av gummibelagte kordlag laget av materialer som rayon, nylon eller polyester
• Kordlagene legges rundt vulstringen
• Slitebanen har en gummiblanding med god slitestyrke, mens sideveggene har en relativt myk blanding fordi den skal oppta fjæringsbevegelsene

De enkelte elementene bygges sammen på en tromme og «rådekket» («the green tyre») blir deretter vulkanisert i presser hvor det får sin endelige form og mønster.

Radialdekket (patentert i 1946) er utviklet først og fremst for å kunne tåle store hastigheter. Dette er oppnådd ved å legge trådene i kordstammen i hovedsak langs dekket, dvs. i radiell retning, og et belte av stålkord (evt. Kevlar, et aromatisk polyamid) under slitebanen for å styrke denne. Trådretningen i stålbeltene ligger i en vinkel på ca. 20°–25° i forhold til dekkets senterlinje. Se også cord.

Diagonaldekk har fortsatt anvendelse i landbruk og anleggsvirksomhet.

For større dekk angis styrkebetegnelsene ved antall PR (Ply Rating) i stammen, men dette har ikke lenger med antall fysiske lag å gjøre. Det er utarbeidet godkjenningsordning og regler for merking av dekk. For angivelse av maksimal tillatt hastighet for de enkelte dekk-konstruksjoner er disse merket med hastighetssymboler. Noen av de mest brukte er følgende: Q = 160 km/h, S = 180 km/h, T = 190 km/h og H = 210 km/h.

Et dekks dimensjoner angis ved seksjonsbredde/profilforhold og felgdiameter (den siste i tommer), f.eks. 185/65R15 (R = radial). Profilforholdet angir forholdet mellom seksjonshøyde, h, og seksjonsbredde, b (se figur). Normalprofilet har h/b = 82/100, mens lavprofildekk har h/b-forhold på 70, 65, 60, 55 osv.

Reservehjulet erstattes nå til dels med spesielle dekk med mindre dimensjon og vekt (special spare). LIM-dekk (Liquid Injection Molded), sprøytestøpte dekk, har vært under utvikling i mange år uten å oppnå teknologisk gjennombrudd.

Luftgummihjulets prinsipp ble oppfunnet i 1845 av briten R. W. Thompson, men det var den skotske dyrlegen John Dunlop som 1888 utviklet ideen til praktisk bruk. Brødrene Michelin (Frankrike) utførte et betydningsfullt pionerarbeid når det gjaldt luftringenes tilpasning for bruk på motorkjøretøyer. Med nye bilkonstruksjoner, lav vekt, kraftige motorer og høye hastigheter har det skjedd en kontinuerlig perfeksjonering av materialer, konstruksjon og fremstillingsmetoder som har ført frem til dagens dekkstandard.

• bil