blad i postabonnement

Blad i postabonnement var benevnelsen på publikasjoner som kom ut regelmessig og kunne bestilles og leveres gjennom posten.

Tjenestetilbudet ble etablert alt i 1660 og omfattet den gang blad og tidsskrifter (fagblad og temahefter). Hundre år senere ble også aviser inkludert, og i senere tid kom magasiner, ukeblad og medlemsblad for ulike organisasjoner.

Kategorien blad i postabonnement var kjennetegnet av at portoen var satt veldig lavt ut fra myndighetenes ønske om å stimulere leseferdighet og legge til rette for spredning av allmennkunnskap, se porto. For å komme inn under denne ordningen skulle publikasjonenes innhold godkjennes ved innsending av prøveeksemplar. Det skulle også foreligge plan for periodisk utgivelsene – med minimum 4 utgaver i året. Medlemsblad var jo tiltenkt organisasjonens medlemmer og ble utsendt etter medlemslister. For å komme inn under denne rabattordningen måtte andre også gis mulighet for å abonnere.

Foruten å distribuere bladsendingene, hadde Posten også en rolle ved bestillingen. Fram til rundt 1990 utga Posten en bladkatalog (liste) med oversikt over samtlige publikasjoner som var godkjent av myndighetene og som det var mulig å abonnere på. Alt fra aviser til tegneserier, og med informasjon om priser og andre vilkår. Denne bladkatalogen var tilgjengelig ved alle postkontorene, og der fikk man også hjelp til å bestille og betale for abonnementet.

Utviklingen av blad i abonnement (inklusiv aviser) gjennom Posten:

• 1900: 56,5 millioner eksemplarer
• 1925: 172,3 millioner eksemplarer
• 1950: 271,1 millioner eksemplarer
• 1973: 314,4 millioner eksemplarer, som var et rekordår før trafikken gradvis avtok til et volum på vel 100 millioner i 2020.

I tillegg til blad i abonnement distribuerte Posten også blad som skulle selges i løssalg i kiosker og butikker. Disse hadde benevnelsen kommisjonærblad og hadde også nedsatt porto. Aviser i abonnement er fortsatt egen sendingskategori i Posten, mens øvrige blad formidles nå som ordinære postsendinger med rabatter ut fra kostnadsbaserte kriterier.