Brun dvergstjerne, også kalt brun dverg, er et produkt av en protostjerne som ikke er varm nok til å forbrenne hydrogen til helium. En brun dverg er derfor ikke en fullverdig stjerne.
brun dverg
Brune dvergstjerner har mellom 10 og 100 ganger Jupiters masse. De dannes på samme måten som andre stjerner ved at en fortetning i gassen som eksisterer mellom stjernene, trekker seg sammen.
Stjerner, slik som Sola, frigjør kjerneenergi ved en fusjonsprosess der hydrogen forbrennes til helium. For at hydrogenet skal antennes må temperaturen i kjernen være minst 3 millioner kelvin. Jo mer massiv en stjerne er, desto høyere temperatur har den. For å kunne fusjonere hydrogen og bli en stjerne, må objektet ha en masse på omtrent 80 ganger Jupiters masse eller høyere, det vil si åtte prosent av Solens masse. Ved mindre masser starter ikke fusjonsprosesser, og resultatet er en brun dverg.
En ung brun dvergstjerne, det vil si en som er omtrent 100 millioner år, har typisk en overflatetemperatur på omtrent 2500 kelvin, mens Solas overflatetemperatur er 5800 kelvin. Mens Sola har størst strålingsintensitet i det synlige området av det elektromagnetiske spekteret, stråler en brun dvergstjerne sterkest i det infrarøde området.
Solens temperatur holder seg konstant i milliarder av år på grunn av hydrogenforbrenningen i kjernen. Overflatetemperaturen til en brun dvergstjerne vil imidlertid avta som følge av mangel på energiproduksjon. Temperaturen vil gå til omtrent 1700 kelvin etter én milliard år og 550 kelvin etter ti milliarder år. Med tiden vil en brun dvergstjerne bli så kald at den ikke lenger vil være observerbar.
Eksistensen av brune dvergstjerner ble forutsagt av den indiske astronomen Shiv S. Kumar i 1963 ut fra teorien for hvordan stjerner dannes. Men det var først i 1994 at man greide å observere en brun dvergstjerne. Den første observerte brune dvergstjernen var Gliese 229B, som er 6 parsec (19 lysår) fra Jorden og danner et dobbeltstjernesystem sammen med en rød dvergstjerne, Gliese 229A. Gliese 229B har omtrent samme størrelse som Jupiter, men omtrent 40 ganger så stor masse, og overflatetemperaturen er omtrent 1000 K. Den lyser bare en milliontedel så sterkt som Solen og en tusendel så sterkt som Gliese 229A. Avstanden mellom Gliese 229A og B er litt større enn Plutos avstand fra Solen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.