Daghjem er en tidligere betegnelse på heldagsbarnehage.
Betegnelsen daghjem var i bruk i lovverket fra 1947 til 1975, da lov om barnehager ble innført. Etter dette ble barnehage en fellesbetegnelse som inkluderte alle småbarnsinstitusjoner, også de tidligere daghjemmene.
Daghjemmet var 1900-tallets videreutvikling av barneasylet fra 1800-tallet. Barneasylene ble i løpet av 1930-årene omorganisert til barnehager. Enkelte av de tidligere barnekrybbene ble til småbarnsavdelinger ved daghjem. I løpet av 1950- og 1960-årene ble det bygd nye daghjem i de større byene, men antall daghjem var likevel fortsatt svært begrenset.
Mens barnehagene gjerne hadde kortere dager eller annen redusert åpningstid, hadde daghjemmene lang åpningstid gjennom hele uka. Daghjemmene var dermed i større grad tilpasset yrkesaktive foreldres behov. De var likevel pedagogiske institusjoner som var omfattet av det samme regelverket som barnehager.
I 1960- og 1970-årene var barnehagedekningen i Norge fortsatt svært lav sammenlignet med de andre nordiske landene. Etterspørselen etter heldagsplasser var langt høyere enn tilbudet. Mangel på daghjemsplasser førte i løpet av 1970-årene til flere foreldreaksjoner. Innen den nye kvinnebevegelsen dannet for eksempel kvinnegrupper over hele landet lokale aksjoner for å skape en bredere opinion for å bygge ut flere daghjemsplasser.
Høsten 1976 ble Daghjemsaksjonen opprettet, og dette var en landsomfattende medlemsorganisasjon. Stadig flere mødre arbeidet fulltid, samtidig som de hadde omsorgsansvar for barn. Fra 1980-tallet kom flere heldagsplasser i barnehagene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.