danske tall – Store norske leksikon

I perioden 1951 til 2008 stod det «femti» på alle danske 50-sedler, og man brukte «femti» framfor «halvtreds» på sjekker. I seddelserien som kom i 2009 byttet nasjonalbanken til «halvtreds» og begrunnet dette med at ordet «femti» var i stadig synkende bruk i befolkningen.

50-kr-sedler fra 2009 (øverst) og 1997 (nederst).

Av Danmarks Nationalbank.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Det danske tallsystemet tar utgangspunkt i snes, som er 20. Fra 0 til 49 er de danske tallene like de norske tallene, men derfra teller danskene snes. Tre snes blir derfor 60 og uttales tres.

Danske tall er i hovedsak basert på titallssystemet, men også delvis basert på det vigesimale tallsystemet. Titallssystemet er et tallsystem der grunntallet er ti, og er det vanligste tallsystemet i verden i dag. Det vigesimale tallsystemet har grunntallet 20, og dette systemet blir brukt i flere europeiske språk, blant annet i dansk, fransk og keltiske språk.

Den danske tallrekkefølgen er lik for eksempel den tyske og nederlandske: Man sier entallet før titallet i sammensatte tall, for eksempel tre og tyve. Denne tellemåten blir fortsatt også noe brukt i Norge, selv om den «nye tellemåten» tjuetre ble vedtatt i 1950.

Tres, firs og fems

Fra 0 til 49 er de danske tallene like de norske tallene, men derfra teller danskene snes. Tre snes blir derfor 60 og uttales tres.

Tall	Dansk	Snes	Utregning
60	Tres	3 snes	3 × 20 = 60
80	Firs	4 snes	4 × 20 = 80
100	(Fems)	5 snes	5 × 20 = 100

Fems brukes ikke, 100 uttales hundrede.

Halvtres, halvfjerds og halvfems

For tallene som ikke går opp i snes, regner man på dansk halve snes. 50 er 3 snes minus et halvt snes, eller 3 × 20 – 10 = 50, og uttales halvtres.

Tall	Dansk	Snes	Utregning
50	Halvtres	2,5 snes (3 minus et halvt)	(3 – ½) × 20 = 50
70	Halvfjerds	3,5 snes (4 minus et halvt)	(4 – ½) × 20 = 70
90	Halvfems	4,5 snes (5 minus et halvt)	(5 – ½) × 20 = 90

99 uttales ni og halvfems, 84 uttales fire og firs, 75 uttales fem og halvfjers, 67 uttales syv og tres, og 58 uttales åtte og halvtres.

105 uttales ikke fem og fems, men hundrede og fem, mens 155 uttales hundrede og fem og halvtres.

Ordenstall

Ordenstallene 20., 30. og 40. bygger på titallssystemet, og skrives tyvende, tredivte og fyrrende, men fra 50. og oppover er også danske ordenstall basert på snes-tellingen.

Tallene halvtres, tres, halvfjerds, firs og halvfems er forkortete former av tallene halvtresindstyve, tresindstyve, halvfjerdsindstyve, firsindstyve og halvfemsindstyve. Alle tallene slutter på -sindstyve og består av to ledd: sinde, som betyr ganger og av tallet tyve. Halvtredsindstyve er for eksempel er dannet av halvtredje, sinde og tyve, altså «2½ ganger 20» = 50.

Dette brukes i utgangspunktet som grunnlag for ordenstallene, men en kortform er nå den vanligste å bruke:

Tall	Langform	Kortform
50.	Halvtresindstyvende	Halvtresende
60.	Tresindstyvende	Tressende
70.	Halvfjerdsindstyvende	Halvfjerdsende
80.	Firsindstyvende	Firsende
90.	Halvfemsindtyvende	Halvfemsende

Halvannen, halvtredje …

Tallene som begynner med en halv, kommer fra tallord som betegner «grunntallet minus en halv».

Derfor heter 1½ halvannen akkurat som på norsk, men dansk har også halvtredje, halvfjerde og halvfemte, som betyr 2½, 3½ og 4½, men dette er nå en svært gammeldags taleform. Halvtredje, halvfjerde, halvfemte og halvsjette finnes forøvrig også som norske ord som knapt er i bruk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

10. desember 2022 skrev A Hansen

Halvtredje osv. finnes på norsk også. Både bokmål og nynorsk. Riktignok lite brukt

10. desember 2022 svarte Roger Pihl

Hei, takk for interessant opplysning! Jeg legger inn en liten kommentar om det. Står forøvrig i Norsk akademisk ordbok, ser jeg.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Danske ord og uttrykk

Roger Pihl