detensjonsrett

Tilbakeholdsrett som gir rett til å holde sin egen ytelse tilbake. Se motsatt retensjonsrett som gir rett til å holde en annen persons ytelse tilbake.

Detensjonsretten begrunnes dypest sett i det grunnleggende kontraktsrettslige prinsippet om ytelse mot ytelse: Én part skal ikke behøve å yte sin ytelse overfor den annen part, før den annen part yter sin ytelse. Unntak kan imidlertid være avtalt, for eksempel hvis det er avtalt at den ene parten skal yte den andre parten kreditt.

Et eksempel på lovfestet detensjonsrett er retten selgeren av en fast eiendom har i medhold av avhendingslova § 5-5 til å nekte å overlate bruken av, eller skjøte til, eiendommen til kjøperen, frem til kjøperen har betalt den avtalte kjøpesummen. På samme måte har kjøperen i medhold av avhendingslova § 4-6 rett til å nekte å betale kjøpesummen før han får skjøte og overta bruken av eiendommen, jamfør § 4-1.

Tilsvarende lovfestede regler om detensjonsrett finnes i de fleste andre kontraktslover, se for eksempel kjøpsloven § 10 og § 42, jamfør § 22.

Selv om det ikke finnes lovhjemmel som gir en kontraktspart detensjonsrett, må en slik rett formodes eksistere i alle gjensidig bebyrdende kontraktsforhold, med mindre særlige hensyn ved den enkelte kontraktstypen skulle tilsi noe annet. Årsaken er den grunnleggende begrunnelsen for detensjonsretten, se ovenfor.