sklerose

Oftest skyldes sklerose at en betennelse eller skade har gjort at kroppen har laget nytt bindevev (fibrose). Synlig fibrose kalles arr. Det oppstår gjerne etter knivkutt eller andre skader i hud og underhud. Noen vev i kroppen kan tilhele tilbake til det helt normale etter en betennelse, for eksempel etter lungebetennelse, men i de fleste organer forårsaker betennelsen arr.

Strålebehandling for kreft kan også føre til fibrose eller sklerose. Sykdommer i blodårevegger kan skade vevet de forsyner med blod ved å tilby for lite oksygen. Denne oksygenmangelen kan lede til at vevet gradvis skleroseres.

I svært skadet eller dødt (nekrotisk) vev, kan det også avleires kalk fra blodet. Det kalles dystrof forkalkning. Det kan da bli meget hardt.

Oftest brukes ordet sklerose sammen med et annet ord. Det sammensatte ordet beskriver en type sykdom. Felles for disse er at betennelsen fører til hardt bindevev eller arrvev. I hvor stor grad dette skjer, varierer fra person til person, og avhenger blant annet av hvilke signalstoffer betennelsen aktiverer. Eksempler på slike sykdommer er:

• multippel sklerose (MS), en betennelse i sentralnervesystemet
• arteriosklerose, som innebærer at blodårevegger blir stive og forkalkede
• systemisk sklerose, som oftest kalles sklerodermi. Ved denne sykdommen dannes bindevev i mange deler av kroppen men mest tydelig i blodårevegger.
• skleroserende kolangitt, som er en sykdom der galleganger blir betente og etterhvert sklerotiske
• amyotrofisk lateral sklerose (ALS), som rammer de nervecellene i hjerne og ryggmarg som styrer muskulaturen

• arteriosklerose
• aterosklerose
• multippel sklerose (MS)
• systemisk sklerose
• skleroserende cholangitt
• amyotrofisk lateral sklerose