Diplostemoni er når en blomst har to kretser av pollenbærere, og pollenbærerne i den ytre kretsen er plassert midt mot begerbladene og dermed mellom kronbladene hvis slike er tilstede. Dette følger forventningen om at de ulike kretsene i blomsten alternerer med hensyn på festepunkt (Hofmeisters regel). Blomster med to kretser pollenbærere som bryter denne forventningen kalles obdiplostemone.
Hvis det bare er én krets pollenbærere og denne er plassert midt mot begerbladene, kalles fenomenet haplostemoni.
Diplostemoni regnes som den evolusjonært tidligst utvikla tilstanden hos tofrøbladete blomsterplanter. Diplostemoni finnes hos mange slekter i rosefamilien, for eksempel åkermåneslekta og blodtoppslekta, men mange slekter i familien har sekundært evolvert mange pollenbærere per krets. Tilsvarende utvikling fra diplostemoni til mange pollenbærere har skjedd i kattostfamilien. Andre eksempler på diplostemoni finnes i erteblomstfamilien, kattehaleslekta, tysbastslekta og noen slekter i nellikfamilien. Også i mjølkefamilien er det flere diplostemone slekter, som nattlysslekta, men her har andre slekter evolvert obdiplostemoni, for eksempel mjølkeslekta og geitrams.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.