dotcom-boblen

Selv om internetts historie kan spores til slutten av 1960-tallet, var det fra midten av 1990-tallet at det ble allment tilgjengelig. Etter hvert som internett fikk stadig flere brukere, raskere tilkobling og lavere kostnader, oppsto en debatt om hvorvidt internett ville endre klassiske forretningsmodeller og skape nye markeder. Dette førte til store forventninger blant investorer; de så store forretningsmuligheter, og samtidig ønsket de ikke å bli plassert på sidelinjen av et eventuelt paradigmeskifte i verdenshandelen. En av internettselskapenes pionérer, Amazon, hadde demonstrert at det var mulig å ha stor suksess gjennom å utfordre tradisjonelle forretningsmodeller, og mange nye selskaper håpet på å kopiere deres suksess.

Begrepet finanskrise brukes om dotcom-boblen for å forklare stadig økende forventninger til økonomisk vekst i internettbaserte selskaper inntil boblen sprakk (da det ble klart at forventningene ikke kunne innfris).

Under dotcom-boblen på slutten av 1990-tallet var det mange som stilte spørsmål ved verdien av grunnleggende finansiell informasjon for investeringsformål. Den store veksten i dotcom-selskaper skapte mange nye gründere, og flere av dem manglet erfaring med å etablere og drive selskaper. Dotcom-konseptet fremsto imidlertid som svært lovende, og flere av gründerne lyktes med å selge ideene sine, noe som gjorde at investorer endte opp med å investere raskt, og ofte uten grundige vurderinger, som var vanlig. Flere av dotcom-selskapene hadde som strategi å «bli stor raskt» og opererte med underskudd i begynnelsen for å oppnå markedsandeler og merkevarekjennskap, med håp om fremtidig lønnsomhet. Denne strategien krevde imidlertid kontinuerlig risikokapital og aksjesalg for å dekke de løpende utgiftene.

Den store interessen for mulighetene i internettsektoren og utfordringene med å verdsette selskapene gjorde at aksjekursene steg voldsomt, noe som gjorde tidlige aksjonærer rike, i hvert fall på papiret. Aksjer ble handlet til stadig rekordhøye summer sammenliknet med inntjeningen disse selskapene hadde. Det var til og med mange selskaper uten inntjening i det hele tatt som opplevde betydelige økninger i aksjekursene i siste halvdel av 1990-tallet. Dotcom-boblen hadde derfor en selvforsterkende effekt, hvor tidligere aksjonærers suksess førte til ytterligere forventninger om økonomisk fremgang og dermed økt investeringsvillighet.

Dotcom-selskapene tiltrakk seg og brukte mye kapital i sine forsøk på å oppnå suksess. Etter hvert fikk de krav fra eierne om å vise til reelle verdier, noe som førte til at mange av dotcom-selskapene ble lagt ned, gikk konkurs eller ble solgt. Noen selskaper, som Amazon og eBay, overlevde dotcom-boblen og eksisterer fremdeles.

Da dotcom-boblen sprakk, fikk det store ringvirkninger med store økonomiske tap over hele verden for mange ulike typer investorer med verdiløse aksjer som resultat. Verdien på teknologirelaterte aksjer falt dramatisk på begynnelsen av 2000-tallet, og Nasdaq-børsen, som hadde opplevd en kraftig oppgang på slutten av 1990-tallet, mistet store deler av verdiene innen utgangen av 2002. Teknologibransjen opplevde økende mistillit, og investorer ble betydelig mer forsiktige når de skulle gjøre nye investeringer. I tillegg ble flere tusen mennesker, som hadde sine arbeidsplasser i dotcom-selskapene, arbeidsledige.

Dotcom-boblen kan sammenlignes med andre historiske finansbobler som tulipankrakket i Nederland på 1630-tallet og overvurderingene av boligprisene i boligmarkedet på 1980-tallet.

• internett
• internetts historie