epleskurv

Soppen kan overvintre som mycel i knopper og i grensår, men viktigst er bladene som faller på bakken om høsten. Soppen utvikler sporehus i bladene frem til neste vår, og ved knoppsprett er sporene modne, og de vil i regnvær bli kastet ut av fruktlegemene. Med luftstrømmer kan sporene bli ført opp på de nye bladene som utvikles, og infisere disse. Det skal lite regn til for å få sporekasting, helt ned til 0,1 mm. Dugg kan også utløse sporekasting.

Viktigste tiden for sporespredning er som regel mellom stadiet «tett klynge» og en til to uker etter «kronbladfall». I tillegg til fuktighet er sporekastingen avhengig av lys og temperatur. Mest sporer blir kastet om dagen, og i økende mengde ved stigende temperatur. Bladene må være fuktige over en viss tid for at sporene skal kunne spire og infisere bladet. Ved 16–21 °C kan infeksjon skje etter 6 timer, ved 2 °C kan det ta 30–40 timer.

Ved hjelp av en elektronisk «skurv-varsler» plassert i frukthagen, som registrerer temperatur og bladfuktighet, og bearbeider disse registreringene i en datamaskin, kan en fruktdyrker få beskjed om når vilkårene for skurvinfeksjon er til stede. Sammenholdt med foregående års skurvangrep i frukthagen kan han vurdere om det er nødvendig med kjemisk bekjempelse, og om det er behov for sprøyting med et kurativt eller forebyggende soppmiddel.

Det er stor forskjell på mottagelighet for epleskurv hos de ulike eplesortene. «Vista Bella» og «Julyred» er svært mottagelige. «Lobo», «Åkerø», «Gravensten» og «Summerred» er også utsatte sorter. Skurv er sjelden på «Discovery», «Aroma» og «Ingrid Marie».

• skurv
• pæreskurv