Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Utsnitt av fresken Skolen i Athen
Platon (til venstre) og Aristoteles (høyre).
Utsnitt av fresken Skolen i Athen
Av .

Eudaimonia er en tilstand som ofte oversettes med 'lykke', men som egentlig omhandler det 'å leve godt'. Det oversettes også noen ganger til begrepet 'menneskelig blomstring' (engelsk human flourishing). Begrepet er fra antikk gresk filosofi. Eudaimonia er et sentralt begrep innen dydsetikken.

Faktaboks

Også kjent som

evdaimonia, eudaemonia, eudemonia

Aristoteles (384–322 fvt.) hevder at eudaimonia er det høyeste menneskelige gode, og at etikkens og den politiske filosofiens mål er å undersøke hvordan mennesker kan oppnå denne tilstanden. For Aristoteles er eudaimonia det å realisere sitt potensiale som menneske.

Eudaimonia sammenlignet med lykke

I motsetning til hva mange forbinder med ordet lykke, så er eudaimonia ikke en tilstand som kan komme og gå fra et øyeblikk til et annet, men en egenskap ved et komplett liv.

Av de fleste greske filosofene ble eudaimonia heller ikke forstått som en følelse (å føle seg lykkelig), men i stedet som en tilstand som tilfredsstiller en rekke kriterier for hva som utgjør et godt liv. En følelsesmessig opplevelse av lykke kan likevel inngå som en del av det å ha et godt liv, men ble som regel ikke regnet som tilstrekkelig. Et unntak fra denne oppfattelsen av eudaimonia var filosofen Epikur (341–270 fvt.), som mente at det gode liv besto av størst mulig grad av nytelse innenfor rammen av et helt liv.

Debatten om hvilke kriterier som må oppfylles for at en person kan inneha eudaimonia, var en av de mest sentrale debattene innen antikk gresk filosofi.

Eudaimonia og dyd

En oppfatning som stort sett var felles for den greske tenkningen om det gode liv, var at det er en sterk sammenheng mellom det å inneha eudaimonia og det å inneha dyd.

Dydene er de egenskapene ved mennesker som gjør dem i stand til å fungere godt som den form for skapninger de er, og til å verdsette og ta del i de tingene som er gode. Disse dydene inkluderer intellektuelle dyder som gir innehaveren forståelse og innsikt, moralske dyder som gir innehaveren gode relasjoner til andre mennesker, samt såkalte eksekutive dyder (som for eksempel mot og selvkontroll) som gjør innehaveren i stand til å utføre de rette handlingene.

Det var uenighet innen den antikke filosofien om den nøyaktige sammenhengen mellom eudaimonia og dyd. En viktig debatt var om det å være dydig var en nødvendig eller tilstrekkelig betingelse for å leve et godt liv. På den ene siden var synet til de stoiske filosofene som mente at dyd er det eneste som er av det gode i livet, og at det å være dydig derfor er tilstrekkelig for å ha et godt liv. På den andre siden mente blant annet Aristoteles at dydene kun er nødvendige, men ikke tilstrekkelige for å ha et godt liv. Et godt liv utgjøres også av en rekke eksterne faktorer som helse, rikdom, vennskap og aktelse. En persons mulighet til å leve et godt liv er derfor også betinget av hell og uhell, ifølge Aristoteles.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg