fakta

Mange opplysninger vi regner som fakta, har vi ikke mulighet til å undersøke selv. Vi godtar likevel opplysningene som fakta fordi vi får dem fra noen vi stoler på. For eksempel vil de aller fleste regne det som et faktum at Norges befolkning er på omtrent 5,4 millioner mennesker i 2021, fordi man stoler på de opplysningene om folketallet i Norge som kommer fra Statistisk sentralbyrå. De som gir opplysninger, slik som Statistisk sentralbyrå i dette eksempelet, kalles kilder. En kilde kan for eksempel være en nettside, en bok, en person eller en organisasjon.

En kilde som er til å stole på kan kalles en pålitelig kilde. Det å vurdere om kilder er pålitelige, og om man kan stole på opplysninger de kommer med, kalles kildekritikk. Opplysninger fra en kilde som ikke er pålitelig, bør man ikke godta som fakta før man har fått det bekreftet fra en annen, pålitelig kilde.

Forskning og vitenskap er grunnlaget for mye av kunnskapen vår om virkeligheten, og vitenskapelige metoder er ofte nyttige verktøy for å avgjøre hva som er fakta og hva som ikke er det.

Likevel er det langt fra all vitenskapelig kunnskap som kan kalles fakta. Vitenskapelig kunnskap utvikler seg stadig, og oppfatninger man tidligere trodde var riktige viser seg å være feil. Ofte bruker man derfor heller ord som forskningsresultater, hypoteser og teorier for å beskrive vitenskapelig kunnskap, også kunnskap det er gode grunner til å stole på.

Jo sikrere man er på at en opplysning er helt riktig, jo bedre passer det å kalle den for et faktum. Det at Jorda går rundt Sola – og ikke omvendt – var for fem hundre år siden en vitenskapelig hypotese som det var stor uenighet om. I dag regnes det som et faktum.

Det kan ofte være uenighet om hva som er fakta. Én grunn er at folk kan ha ulike syn på hvordan man avgjør hva som er sant. En annen grunn er at folk kan ha ulike syn på hvilke kilder man kan stole på.

Tilhengere av såkalte konspirasjonsteorier har ofte en oppfatning av fakta som er svært forskjellig fra det som er vanlig.

Selv når man er enige om hva som er fakta, kan man være veldig uenige om hvordan en sak skal presenteres. Man kan være uenige om hvilke fakta som er relevante for saken, og hvordan de skal legges fram. Setningen «Vi har flere arbeidsledige i Norge enn på mer enn 20 år» gir for eksempel et annet inntrykk enn «Norge har lavere arbeidsledighet enn de fleste land i Europa», selv om begge deler kan være sant samtidig.

• kunnskap
• informasjon
• kildekritikk
• konspirasjonsteori
• journalistikk
• forskning