frihetsstraff

Fengselsstraff kan ifølge straffeloven vare fra 14 dager og inntil 30 år. Adgangen til å endre fengsel til skjerpet fengsel (på vann og brød, eller med hardt natteleie) ble opphevet 1958. Ved bøtestraff skal det for lovbrytere over 18 år fastsettes en subsidiær fengselsstraff, som kan besluttes avsonet hvis boten ikke betales og den bøtelagte har evne til dette, eller hvis allmenne hensyn krever avsoning. Se også fengsel.

Fengselsstraffen kan utsettes etter straffeloven § 34 om fullbyrdingsutsettelse med en prøvetid på normalt to år. Det gjøres ofte for førstegangslovbrytere ved mindre alvorlige lovbrudd, eller i saker der det foreligger en rehabilitering etter lovbruddet.

For lovbrytere som regnes som farlige, kan forvaring anvendes i stedet for ordinær fengselsstraff. Hovedforskjellen er at forvaring er tidsubestemt ved at den kan forlenges av domstolene.

Hefte var en straffeart etter straffeloven av 1902. Hefte var særlig tenkt brukt hvor den straffbare handlingen etter sin art eller de nærmere omstendigheter ikke viste at man hadde en kriminell grunnholdning. Hefte gikk ut som straffeart i straffeloven av 2005.

Arrest er ifølge den militære straffelov av 22. mai 1902 nr. 13 enten husarrest (fra 1 til 30, unntakelsesvis 45 dager) eller vaktarrest (fra 1 til 30, unntakelsesvis 45 dager) eller vaktarrest (fra 1 til 60, unntakelsesvis 90 dager). Arrest er særlig aktuell som refselsesmiddel etter lov om militær disiplinærmyndighet av 20. mai 1988.

I forbindelse med rettsoppgjøret med landssvikere og krigsforbrytere etter den annen verdenskrig ble det innført adgang til å idømme tvangsarbeid som frihetsstraff. Straffeformen finnes ikke i dag.

• Fengsel
• Forvaring