gákkis

Stampingen eller tovingen er en prosess som består av å gjøre et vevd stoff vanntett. Vadmelsproduksjonen var en aktivitet som ble gjort i fellesskap i Sápmi, slik at flere fikk mulighet til å skaffe seg materialet. Det kunne gjerne være en person som hadde vadmelstamping som spesialitet, som vevde vadmelet til andre personer, som i sin tur kom og hjalp personen med å stampe vadmelet. Vadmelsproduksjonen var mest vanlig i områder der samene hadde tilgang til sauer.

For sjøsamene var vadmelsproduksjonen en nødvendighet for å kunne være selvberget med materialer til kofte og bukse, men vadmel ble også en bytte- og handelsvare.

Knut Kolsrud skriver i sin avhandling Sjøfinnene i Rognsund: «For eit par mannsalder sidan pla finnane [samene] laga kufta av firskaft vadmål som dei vov sjølve av ulla frå sauene sine. Fargen var den naturlege grå. Kvinnene farga kufta si svart.» Når det gjelder å farge vadmelet, skriver Kolsrud at samene noen ganger farget vadmelet med en spesiell type sopp eller lav (geadgeganat på samisk) som vokser på stein. Vadmelsbuksene hadde et snitt der linningen var ganske lav og buksene ble holdt oppe av et strekkbånd som kalles fiehtarbáddi. Disse buksene har samme snitt som buksedelen på bellingen og de garvete skinnbuksene.

Hjemmelaget vadmel ble brukt som materiale til bruksklær til langt inn på 1900-tallet. I Karasjok, for eksempel, fortelles det at fram mot andre verdenskrig var det fortsatt en del personer som stampet vadmel.

• samisk drakt
• Sápmi
• vadmel
• tekstil

• Kolsrud, Knut 1952: Sjøfinnane i Rognsund. Ein etterøknad om busetjing og næringsform i ei samisk bygd i Vest-Finnmark. I: 6- Studia Septentrionalia. VI.