goliatfrosk

Goliatfrosken er verdens største frosk. Kroppslengden kan komme opp i 32 centimeter, og vekten kan bli 3,3 kilo. Kroppen er bred og noe flattrykt. Bakbeina er kraftige og relativt lange. Ryggsiden har en mørk grønn farge, av og til med et oransje skjær. Den har ofte mørkere flekker på ryggen. Lemmene har uregelmessige tverrstriper. Buken er gul hos hannen, hvit hos hunnen.

Arten finnes i et begrenset lavlandsområde i Vest-Afrika, nærmere bestemt i Kamerun og Ekvatorial-Guinea. Den forekommer i regnskog, ikke mer enn 150-200 kilometer fra kysten og kan påtreffes inntil 700 meter over havet. I disse skogene kan man finne den i og ved hurtigflytende elver, hvor den foretrekker sandbunn og klart, kaldt og oksygenrikt vann.

IUCN har klassifisert goliatfrosken som sterkt truet på sin rødliste. Begrunnelsen er at arten har et begrenset utbredelsesområde, en smal økologisk nisje og ikke minst at den er sterkt etterstrebet som matressurs for lokalbefolkningen og for eksport. Avskoging og nydyrking av tidligere skogsområder utgjør også en betydelig trussel for arten. Dessuten er leveområdene truet av vannforurensning og dambygging for kraftproduksjon. På grunn av det intense jaktpresset finnes arten i størst antall langt unna menneskelig bebyggelse. Der finner man også de største individene.

Forbausende lite er publisert om artens levevis. Den er i hovedsak nattaktiv, men kan sole seg inntil 30 minutter på steiner i elvestrømmen. På land er den nokså treg i bevegelsene. Tidligere ble det påstått at arten var stum, men dette er ikke riktig. Flere ulike lydytringer har nå blitt beskrevet, men arten mangler kvekkepose.

Goliatfrosken er altetende og spiser det meste den kommer over. Animalsk føde er imidlertid dominerende i dietten. Viktige fødeemner er insekter (for eksempel biller, øyenstikkere, vårfluer og maur), tusenbein, edderkopper, skorpioner, snegler og krepsdyr. Den spiser også andre frosker, både rumpetroll og voksne, samt reptiler.

Arten har paringstid i juli-august og ofte også i desember-januar. Hannen graver et reir i et noe mer stilleflytende parti av elven. Detritus og annet materiale blir fjernet aktivt fra reirgropa. De fleste reir inneholder 150-350 egg, men det er beskrevet reir med inntil 2800 egg. Trolig legger samme hunn egg i reiret til ulike tidspunkt, slik at egg og rumpetroll fra samme reir har svært forskjellig grad av utvikling. Eggets diameter er cirka 3,5 millimeter. Hannen holder gjerne vakt ved reiret. Rumpetrollene har en munnskive som fungerer som en sugeskål. Denne kan de bruke til å holde seg fast, slik at de ikke blir revet med av strømmen. Utviklingen fra rumpetroll til småfrosk tar omkring tre måneder.

Slekten Conraua ble tidligere inkludert i familien ekte frosker, Ranidae, som den står nært systematisk. Nå har den imidlertid blitt utskilt som egen familie Conrauidae, med åtte arter, alle i slekten Conraua.

• ekte frosker
• haleløse amfibier