habiru

Habiru er en betegnelse som først ble kjent gjennom Amarna-brevene, en samling leirtavler med korrespondanse skrevet med kileskrift, på akkadisk, mellom den egyptiske farao og kongene i Mitanni, Kanaan og Anatolia på 1300-tallet fvt. Men betegnelsen habiru finnes også i andre tekster helt fra 1800-tallet fvt.

På grunn av de beskrivelsene kildene gir av habiru, er det fremdeles noe uenighet om hva som egentlig ligger i termen. Forklaringene har variert gjennom hele 1900-tallet og frem til i dag; fra en etnisk betegnelse på en egen folkegruppe som utgjorde et betydelig befolkningselement i Midtøsten på denne tiden, til betegnelsen på et sosialt sjikt, som besto av løst sammensatte grupper av omvandrende rømlinger og fredløse.

Amarna-brevenes nedsettende omtale av denne gruppen, og det faktum at habiru-grupper øyensynlig har levd over et svært stort område, ligger til grunn for at de fleste av dagens forskere ikke lenger regner habiru som en etnisk betegnelse. Man mener det dreide seg om en sosioøkonomisk klasse, bestående av mennesker som hadde mistet sitt levebrød på grunn av sosiale eller politiske omveltninger, samt omreisende rømlinger, løsarbeidere, eller soldater, som verken hadde et felles språk eller fast tilhørighet til storsamfunnet.

Betegnelsen habiru har også vært foreslått å være en akkadisk ekvivalent til hebraisk ivri, (hebreer), men dette er ikke en vanlig oppfatning i dag. Likevel mener mange at noen av de gruppene eller stammene som senere ble en del av det folket vi kaller israelittene, også kan ha omfattet mennesker som hadde vært omreisende habiru.