Inkvisisjonsprinsippet er en fremgangsmåte i rettspleien som innebærer at det er dommeren som har til oppgave å undersøke og avklare en straffesak. Det er således dommeren som leder etterforskningen og skaffer til veie bevismaterialet.
Faktaboks
- Uttale
- inkvisisjˈonsprinsippet
- Også kjent som
-
undersøkelsesprinsippet
- Les mer om inkvisisjonsprosess
Tidligere hadde vår straffeprosess et sterkt inkvisitorisk preg. Med straffeprosessloven av 1887 (senere avløst av straffeprosessloven av 22. mai 1981) ble prosessordningen her i landet bygd på anklageprinsippet, som innebærer at det er to parter i prosessen med dommeren i en mer tilbaketrukket rolle. Det vanlige partsforhold er den offentlige påtalemyndighet på den ene siden og siktede på den andre, og der dommeren avgjør ut fra de bevis partene legger frem. I tillegg har dommeren som en sikkerhetsventil etter å ha hørt partenes bevis, en egen plikt til å sørge for sakens opplysning, slik at han kan beordre ytterligere etterforskningsskritt eller bevis ført for retten etter straffeprosessloven § 294.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.