Innerst var en person som leide bolig hos en husmann eller bonde, uten at han selv eide eller leide jord. Begrepet innerst ble brukt i norske folketellinger fra midten av 1600-tallet og fram til starten av 1900-tallet, og kategoriene bonde-husmann-innerst er viktig for å forstå den sosiale lagdelingen og den økonomiske aktiviteten på bygda i disse århundrene.
Faktaboks
- Etymologi
- omlaging av mellomnedertysk insete, eigentleg ‘innesitjar’
Innersten ble omtalt i Christian Vs Norske Lov fra 1687: Om Tienistefolk paa Landet og i Kiøbstæderne, Inderster og Løsarbeidere. Denne loven sa at ugifte innerster hadde plikt til å ta tjeneste hos andre, enten i et helt eller et halvt år av gangen. Loven innrømmet videre at gifte innerster hadde rett til å arbeide for daglønn. Dermed kunne det gi en viss yrkesfrihet å være en gift innerst. Selv om innersten bodde i et rom hos andre, hadde han altså sin egen husholdning.
Innerster kunne ha typiske håndverksyrker (smed, snekker, skinnfellemaker, skomaker eller lignende). Noen innerster kunne leve av løsarbeid, mens andre kunne være velstående og høre med til de bedre stilte i befolkningen. Man kan finne både odelsarvinger og kårfolk (folk med bondestatus) som er betegnet som innerster i folketellinger. Innersten stod imidlertid som regel under husmannen i rang i samfunnet, men var normalt ikke involvert i gårdsdriften i det norske bondesamfunnet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.