Norske Lov

Norske Lov var inndelt i seks bøker. Første bok har tittelen Om Retten og Rettens Personer. Den handler om prosess og inneholder bestemmelser om blant annet rettskilder, ved at det sies at loven, som er gitt av den eneveldige kongen, er eneste rettskilde. Den skal forstås etter sin ordlyd og skal ikke tolkes. Dette prinsippet viste seg etter hvert å bli vanskelig å følge. Det er også bestemmelser om verneting, om hvordan man bringer en sak inn for retten, om hvilke krav som ble stilt til dommerne, og om anke. Det er dessuten forbud mot å bruke tortur under avhør.

Andre bok har overskriften Om Religionen og Geistligheden, og inneholder omfattende bestemmelser om kirken og om de krav som ble stilt til prestene. Det er også bestemmelser om superintendenter, som er et gammelt ord for biskoper. Andre bok inneholder også regler om blant annet skoler, sykehus og fattigomsorg, og om sensur av bøker før de trykkes.

Tredje bok, Om Verdslig- og Huus-Stand, er viet forskjellige kategorier innbyggere. Den første delen av tredje bok handler først og fremst om innbyggerne i byene: adel, byborgere, borgermestere, rådmenn, kemnere og tjenestemenn som beregner størrelsen på skattene, videre om håndverkere og laug, samt bestemmelser om markeder, mål og vekt. Deretter følger regler om bønder, «Jorddrotter» og leilendinger. Videre inneholder tredje bok også bestemmelser om ekteskap, barn, overformynderi, tjenestefolk og løsgjengere. Tredje bok avsluttes med strenge regler om jøder og tatere.

Fjerde bok omhandler sjørett, med blant annet regler om ansettelse av sjøfolk og hyre.

I femte bok, Om Adkomst, Gods og Gield, er det regler om blant annet arv og skifte, odel, hevd og pant. I femte boks første kapittel står den berømte bestemmelsen som fortsatt gjelder, nemlig at avtaler skal holdes. Siste kapittel i femte bok inneholder omfattende bestemmelser om gjeld.

Sjette bok, Om Misgierninger, var den tidens straffelov. Blant annet var gudsbespottelse (blasfemi) og trolldom alvorlige forbrytelser. Banning var forbudt. Drap ble straffet med døden eller landsforvisning, som ble kalt fredløshet. Det var også strenge straffer for majestetsforbrytelse og legemsbeskadigelse, og store bøter for ran og tyveri. Det ble innført regler om at alle saker om drap eller trolldom skulle ankes.

Enkelte deler av Norske Lov ble også gjort gjeldende for Island, men stort sett fortsatte Jónsbók, som var en lovbok for Island gitt av Magnus Lagabøte i 1281, å gjelde.

Norske Lov var for sin tid et godt lovarbeid. Den la stor vekt på å sikre borgerne likhet og frihet, strafferetten var etter forholdene i samtiden den gang nærmest human og prosessordningen var enkel og formålstjenlig.

Størsteparten av Norske Lov er for lengst opphevet og mye av den er avløst av moderne lovgivning. Noen svært få bestemmelser i Norske Lov gjelder fremdeles som lov i Norge. Dette er:

• Første bok, 21. kapittel, 15. artikkel om kausjon.
• Femte bok, 1. kapittel, 1. og 2. artikkel, om at løfter og avtaler skal holdes.
• Femte bok, 8. kapittel, 1. og 17. artikkel, som dreier seg om plikten til å overholde låneforpliktelser, samt forpliktelse til å ha omsorg for annen persons gods som man har til oppbevaring.