Jak. Ku med kalv i Tibet.
Jak er en partået klovdyrart i oksefamilien. De fleste er husdyr og omtales med det vitenskapelige navnet Bos grunniens. Det finnes også viltlevende jak som lever vilt, men det er svært få av dem. Viltlevende jak refereres til som Bos mutus.
opprinnelig tibetansk ord
Jaken står nær tamkveget, men minner også om pukkelkveget på grunn av hornenes form og andre trekk. Kroppen er lang og kraftig, og bena påfallende korte med store, brede klover.
Karakteristisk er den kraftige hårbekledningen, som er særlig lang på bogene, brystet, buken, lårene og halen, slik at den ofte når helt ned til jorden. Fargen er jevnt brunlig, med en sølvgrå stripe langs ryggen. Oksen kan være opptil 3,25 meter lang, skulderhøyden 2,0 meter og vekten opptil 1000 kilo, mens kua er atskillig mindre, med en vekt på om lag en tredjedel av hannen. Hannene har en hornlengde på opptil 80 centimeter, hunnene opptil 50 centimeter.
Jaken hører hjemme i Tibets og de omliggende trakters høyland, der den lever forvillet i en høyde av 4000–6000 meter over havet. Bestanden av ville dyr teller trolig bare noen få hundre individer.
I Sentral-Asias fjelland er den et uunnværlig husdyr, som på flere måter spiller den samme rollen som reinen for samene. Av jaken fås kjøtt, melk og smør, ullen brukes til fremstilling av klær, tauverk og teltduk, og gjødselen til brensel. Både tibetanerne og kirgiserne nytter jak som ridedyr, kløvdyr og trekkdyr. Den kan ta seg frem selv i dyp snø med last på 150 kilo.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.