kakapo

Kakapoen er 58-64 cm stor. Hannen veier 2-4 kilo, hunnen 1-2,5 kilo. Fjærdrakten er grønn, svart og brungul. Kakapoen kan ikke fly og er mest aktiv om natta.

Arten finnes bare på New Zealand, hvor den i sin tid var antatt utryddet. Truslene startet da maoriene ankom øya for rundt 700 år siden. Siden fuglen ikke kunne fly, var den et lett bytte. Maoriene jaktet fuglen for mat, skinn og fjær. Dessuten var kakapoenes egg og unger et lett bytte for rotter som også kom med menneskene. I tillegg reduserte maoriene det tilgjengelige miljøet for kakapoene.

Da europeerne koloniserte øyene, gikk tilbakegangen enda raskere. De omgjorde store områder med urørt land til jordbruksområder og beiteland for husdyr. Dermed ble kakapoenes leveområder ytterligere redusert. I tillegg til rotter hadde europeerne også med seg katter, røyskatter og hunder som gjorde store innhogg i kakapo-bestanden.

På slutten av 1800-tallet ble kakapoene en vitenskapelig kuriositet, og tusener ble drept for museer og samlere. Man skjønte at kakapoen gikk mot utryddelse, så da gjaldt det å fange så mange som mulig før det var for sent. Rundt 1930 var den utryddet på Nordøya, og et av de siste tilholdsstedene for arten var Fiordland på Sørøya. Her holdt den stand til slutten av 1980-tallet før den forsvant. I 1977 ble det oppdaget be forekomst med nesten 200 fugler på Stewart Island, men bestanden gikk raskt tilbake på grunn av predasjon fra katter.

Flere programmer for gjenoppretting av kakapoene har blitt startet. I 1989 kom Kakapo Recovery Plan, og i 1995 Kakapo Recovery Programme. Programmene har vært en suksess. Alle fuglene har blitt flyttet til rotte- og kattefrie øyer og vært under konstant overvåkning. I juni 2010 var det kjent 210 fugler. Fordi bestanden fortsatt er liten, er den også truet av innavl. Kakapoen står oppført som sterkt truet på den internasjonale rødlisten.

• kakapofamilien
• papegøyer