kamrotter

Dette er små til middels store gnagere, med kroppslengde 15-65 cm og en hale som er kortere enn 10 cm. De har en kompakt og sylindrisk kropp, tilpasset et liv i ganger under bakken. Hodet er stort, ørene små, føttene korte og halen tykk og kort. Øynene sitter høyt oppe på hodet.

Hos den største arten kan hannen veie over 1 kg, hos den minste veier hunnen mindre enn 100 g. Pelsen er kort og gråbrun hos de fleste arter. Pelsfargen er tilpasset omgivelsene for å gi god kamuflasje.

Kamrotter har store og oransje fortenner. Et par fortenner i overkjeven brukes til å grave med og er plassert på utsiden av overleppen. Dermed kan munnen lukkes når dyret graver. Klørne er kraftige og brukes også til graving. Kamrotter graver lange tunnelganger som kan bli fem meter lange, gjerne med sideganger for reir, matlagre og latriner.

Nesten all tid tilbringes nede i gangen under bakken. Kamrotter beveger seg sjelden oppå bakken og blir derfor sjelden sett. Nede i gangen er temperatur og fuktighet temmelig stabile, slik at dyret er beskyttet mot de ekstreme variasjonene som kan oppstå på utsiden. Gangens diameter, form og vinkel varierer mellom ulike arter. Åpningen holdes vanligvis stengt med jord. Dette beskytter mot rovdyr og gir et mer stabilt inneklima.

Kammen på bakføttene er muligens spesielt nyttig for arter som graver ganger i løs sand (sanddyner), idet den hjelper til med å skyfle vekk sanden. Kun én art er sosial og deler på gangen, de andre artene lever alene.

Kamrotter er vegetarianere, de finner sin føde både i jordgangene og over bakken i nærheten av huleåpningen. De bidrar til å øke mangfoldet og sammensetningen av plantesamfunnet.

Kamrotter er også viktig føde for mange rovdyr. Tuco-tuco, ropet deres, kan høres på 20 meters avstand. Hannen roper dobbelt så ofte som hunnen, kanskje roper han både for å finne hunner og for å holde andre hanner borte?

Kamrotter har en vid utbredelse i Sør-Amerika og finnes i alle land i den sørlige delen av kontinentet. De lever fra kyst til høyfjellssletter opp til 4 000 meter og helt sør til Ildlandet. De fleste arter har en svært begrenset utbredelse som overlapper lite med andre arter.

Kamrotter kan deles i åtte grupper av beslektede arter, dette er dog omdiskutert og inkluderer ikke alle arter. Deres underjordiske og stedegne levesett har nok vært en drivkraft i utviklingen av mangfoldet av arter. Denne utviklingen er den raskeste som er kjent blant pattedyr. Deres genetikk, antall kromosomer, morfologi og geografiske utbredelse gir grunnlag for mange sammenlignende studier.

Kamrotter betraktes ofte som en pest, fordi de spiser av avlinger og lager hull i bakken. Slike hull kan husdyr snuble i eller tråkke nedi og dermed skade seg. Den største trusselen mot dem er ødeleggelse av habitater, beiting av sauer er også ødeleggende. Tre arter er klassifisert som kritisk truet av utryddelse (CR), seks som sterkt truet (EN) og seks som sårbare (VU).

• rotte
• gnagere