Utviklingen av den moderne kapitalismen kan tidfestes til overgangen mellom senmiddelalderen og renessansen i europeisk historie, altså i perioden fra svartedauden til 1600-tallet. I denne tidsepoken etablerte flere europeiske stater seg med handelsutposter og kolonier utenfor Europa. Dette førte til at det utviklet seg en handelskapitalisme i flere europeiske land, som organiserte den kapitalkrevende handelen med nyoppdagede verdensdeler.
Utviklingen av aksjeselskaper og banker var i den forbindelse viktige nyvinninger som muliggjorde en konsentrasjon av store mengder kapital, og dermed også gjorde det mulig å gjennomføre større investeringer i infrastruktur for handel mellom ulike verdensdeler.
Tekniske fremskritt fra andre halvdel av 1700-tallet frembrakte nye, men sterkt kapitalkrevende hjelpemidler for vareproduksjonen og la grunnlaget for industrikapitalismen. Denne var til å begynne med sterkt preget av individuelle tiltak og løst organiserte verkstedfellesskap for selvstendig næringsdrivende håndverkere, men ble etter hvert avløst av større virksomheter, som for eksempel fabrikker, typisk eid av aksjeselskaper eller velstående kapitaleiere.
Mot slutten av 1800-tallet fikk banker og andre finansforetak en enda mer fremskutt stilling i kontrollen av produksjonsforetak i mange land, og det ble vanlig å tale om finanskapitalisme. Flere store virksomheter gikk over fra å være kontrollert av velstående enkeltpersoner eller familier til å bli eid av finansforetak og passive investorer, mens virksomhetene selv i større grad ble styrt av ansatte ledere.
Man har også i mange bransjer fått samling om et lite antall storforetak eller sammenslutninger med konkurranseregulerende formål. Når dette er tilfellet, er det vanlig å omtale dette som monopolkapitalisme. For en kapitaleier vil det ofte være svært gunstig å opparbeide seg en dominerende stilling innenfor en bransje eller et marked fordi man da kan ta en høyere pris for en vare enn i et marked preget av flere konkurrerende tilbydere.
I forbindelse med at staten gjennom oppkjøp eller ekspropriasjon overtar produksjonsforetak eller grunnlegger ny produksjon, taler man ofte om statskapitalisme. Innenfor det statsvitenskapelige studiet av moderne velferdsstater brukes også betegnelsen velferdskapitalisme om ulike forsøk på å skape blandingsøkonomiske systemer, der markedsøkonomi (eller kapitalisme) blir kombinert med politisk styrt omfordeling av inntekt og formue og med offentlig produksjon av en rekke velferdstjenester.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.