Klassisk arkitektur er en fellesbetegnelse på de forskjellige arkitekturstilene som oppsto i antikkens greske og romerske verden, og som klarest kommer til uttrykk i tempelbyggene.
Dorisk stil regnes som den eldste arkitekturstilen, deretter kommer jonisk stil. I tillegg har man tradisjonelt tatt med korintisk stil, men dette er omdiskutert. Dessuten forekommer palmettkapitél og akantussøyle, men disse har ikke fått stor oppmerksomhet. De nevnte klassiske arkitekturstilene oppsto først i gresk arkitektur. Romerne utviklet så stilene videre; se romersk-dorisk, romersk-jonisk og romersk-korintisk stil. Romerne utviklet dessuten et nytt kapitél, det såkalte komposittkapitél.
De greske hovedprinsippene er oppfatningen av en bygning som et fritt, plastisk legeme i landskapsrommet, og betoning og kontrast mellom det bærende og det bårne, representert ved søyle og bjelkeverk (arkitrav-arkitektur). Søylene kan ha forskjellig interkolumnium. I romersk arkitektur suppleres arkitrav-arkitekturen med arkivolt-arkitektur, og det legges mer vekt på det arkitektoniske rom. Den klassiske arkitekturen har gjennom århundrene vært til inspirasjon, og har vært gjenstand for fornyet fortolkning gjennom ulike nye stilarter, som for eksempel karolingisk arkitektur, renessanse og klassisisme. Et nyere og meget spesielt eksempel er postmodernisme.
Begrepet klassisk arkitektur rommer også en rekke ornamenter, for eksempel patera eller strigill.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.