Kriminalteknikk er undersøkelse av åsted, spor og spormateriale med tanke på å klarlegge hendelsesforløpet for en straffbar handling, brann eller ulykke, å belyse motivet/årsaken og å identifisere gjerningsmannen/offeret. Kriminalteknikk er en vesentlig del av det som på engelsk kalles Forensic science.
Faktaboks
- Uttale
- kriminˈalteknikk
I Norge er Kripos den sentrale institusjon for kriminaltekniske undersøkelser.
En kriminalteknisk åstedsundersøkelse omfatter fotografering, oppmåling, skissetegning, søking etter og sikring av spor (fingeravtrykk, verktøyspor, kjøretøyspor, spor etter fottøy og annen bekledning, bittspor osv.) og spormateriale (skytevåpen, patronhylser, prosjektiler, sprengstoff, andre våpen, innbruddsverktøy, skriftstykker, blekk, støv, giftstoffer, rusmidler, blod, hår med mer). Fortrinnsvis sikres alle spor i original, eventuelt benyttes avstøpningsmasser eller avtrykksfolier.
Spor og spormateriale som er sikret, granskes (mikroskoperes, fotograferes, analyseres med mer) i laboratorium og sammenlignes med eventuelt prøvemateriale. Et kriminalteknisk spor kan være hva som helst, og ved granskingen av sporene benyttes forskjellige undersøkelsesmetoder og erfaringsområder, blant annet innen fysikk, kjemi, biologi, medisin og odontologi. Særlig bruken av genmateriale (DNA) har fått økt betydning som kriminalteknisk metode, for eksempel for å knytte personer til åsteder eller gjenstander. Videre har behovet for å sikre beviser i data- og kommunikasjonssystemer lagt grunnlaget for nye metoder i etterforskningen av datarelatert kriminalitet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.