Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
While-løkke
While-løkke skrevet i programmeringsspråket Python: Denne løkken starter med en variabel i satt til 0. Løkken fortsetter å kjøre så lenge i er mindre enn 10. På hver iterasjon vil i bli skrevet ut, og deretter vil i økes med 1. Resultatet er at tallene 0 til 9 blir skrevet ut, akkurat som i for-løkken, men her er løkkekontrollen mer eksplisitt.
While-løkke
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Do-while-løkke
Do while-løkke skrevet i programmeringsspråket C++: I eksempelet starter variabelen i på 0. Løkken vil først kjøre koden inne i do-blokken, som i dette tilfellet øker i med 1. Etter at koden er kjørt én gang, sjekkes betingelsen i while (om i er mindre enn 10). Hvis betingelsen er sann, vil løkken kjøre på nytt. Resultatet er at i økes fra 0 til 9, og koden inne i do-blokken blir utført 10 ganger. Denne løkken sørger for at koden inni do-blokken alltid kjøres minst én gang, selv om betingelsen kanskje ikke er oppfylt i utgangspunktet.
Do-while-løkke
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Løkke er en grunnleggende kontrollstruktur i programmering som brukes til å gjenta en sekvens av instruksjoner flere ganger, enten et bestemt antall ganger eller til en bestemt betingelse er oppfylt. Løkker er nødvendige for automatisering av repetitive oppgaver, og bidrar til effektivisering av kode.

Når man trenger å gjenta de samme programinstruksjonene flere ganger i samme program, er det en fordel å legge dem inn i en løkke slik at man kun trenger å skrive instruksjonene én gang.

Typer løkker

For-løkke
For-løkke skrevet i programmeringsspråket Python: Denne løkken itererer over en følge av tall fra 0 til 9 (totalt 10 tall). For hver iterasjon vil verdien av variabelen i øke med 1, og verdien av i vil bli skrevet ut. Dette betyr at tallene 0 til 9 vil bli skrevet ut, ett tall per linje.
For-løkke
Lisens: CC BY NC SA 3.0
For-each-løkke
For each-løkke skrevet i programmeringsspråket Python: Denne løkken itererer over alle elementene i listen liste, som inneholder tallene 1 til 5. For hver iterasjon blir verdien av det nåværende elementet i listen tilordnet variabelen element, og deretter skrevet ut til konsollen. Dette betyr at tallene 1 til 5 blir skrevet ut, én per linje.
For-each-løkke
Lisens: CC BY NC SA 3.0
  1. While-løkke (while loop): En while-løkke fortsetter å gjenta en eller flere instruksjoner (en blokk) så lenge en spesifisert betingelse er sann. Den brukes ofte når antall repetisjoner ikke er kjent på forhånd, men avgjøres under kjøringen av programmet.
  2. Do-while-løkke (do-while loop): Denne løkketypen ligner på while-løkken, men brukes når én eller flere instruksjoner skal utføres minst én gang. Først etter at instruksjonene er utført, sjekkes betingelsen for å avgjøre om instruksjonen(e) skal utføres flere ganger. Denne typen løkke er imidlertid ikke tilgjengelig i alle programmeringsspråk. Den er for eksempel ikke tilgjengelig i Python.
  3. For-løkke (for loop): En for-løkke gjentar én eller flere instruksjoner et bestemt antall ganger. Den brukes vanligvis når antall repetisjoner er kjent på forhånd.
  4. For-each-løkke (for-each loop): For-each-løkker er designet til å gjennomløpe alle elementene i en samling (datastruktur), som en liste eller et array.

Evig løkke

Felles for de fleste løkker, er at de først avsluttes dersom en betingelse skifter verdi til usann. Skjer ikke dette, får man en såkalt «evig løkke» som går og går. Man får en opplevelse av at programmet «henger seg opp» fordi programkontrollen ikke kommer videre. For at løkka skal avsluttes, er det viktig at evalueringsgrunnlaget for betingelsen før eller siden endres av løkkekroppens instruksjoner.

Løkker inni løkker

Det er ingen begrensninger på hva slags instruksjoner løkkekroppen kan inneholde. Den kan, i tillegg til enkeltinstruksjoner, bestå av nye løkker og/eller valgsetninger. Kort sagt kan man kombinere ulike programsetninger som man vil, og på den måten lage forskjellige algoritmer. Setter man programsetningene inni hverandre, bør man imidlertid passe på at dybden av setningene ikke blir større enn strengt tatt nødvendig da logiske feil har en tendens til å oppstå som følge av økt kodekompleksitet eller nestingsdybde.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg