Lettkorn er dårlig utviklet eller dårlig matet korn. Lettkornet består for det meste av skall. I moderne skurtreskere kan de letteste kornene blåses vekk under høstingen. Dårlig fylte korn og mye lettkorn er uheldig for bonden da det gir liten avling og dårligere betaling for innsatsen som er lagt ned i såing, gjødsling, arbeid under vekstsesongen og høsting.
lettkorn

Mye skall – lite korn
Alle kornarter har flere lag med skall som beskytter selve kornkjernene. Ved tresking fjernes de ytterste skallene (ytteragnene). Dette skjer hos alle kornarter, mens for bygg og hvete vil inneragnene fortsatt sitte på etter tresking. Derfor oppleves det ofte at det er mer lettkorn i bygg og havre enn i hvete og rug. Små kjerner som er dårlig fylte kan likevel forekomme i alle kornarter. Ved kornmottakene tas det prøver av kornet for å avgjøre hektolitervekt. Godt velfylte korn har en høy hektolitervekst. Lettkorn vil, om de skulle følge med gjennom treskingen, gi en svært lav hektolitervekt. Så fins det glidende overganger fra helt velfylte korn til helt tomme lettkorn.
Flere årsaker
Matingen av korn skjer på sommeren innen kornåkeren begynner å bli gul. Det som skjer er at energirike forbindelser transporteres fra bladenes fotosyntese til kornkjernene som sitter i akset eller toppen. Dersom denne prosessen forstyrres av stressfaktorer som sterk tørke eller næringsmangel vil det utvikles små kornkjerner og mye lettkorn. Genetiske egenskaper hos kornsortene kan påvirke resultatet.
Sortering gjennom kasting
Før i tiden ble kornet sortert og renset ved hjelp av kasting. Til dette ble det brukt en kastemaskin eller kasteskuffe hvor en person kastet kornet mot en vegg. Kornet ble delt det inn i tre kvaliteter etter hvor langt det kom, altså etter tyngden. Det tyngste kornet havnet lengst vekk og inn mot veggen. Dette var det beste kornet og ble anvendt som såkorn til året etter. Matkornet havnet i midten, mens lettkornet som havnet nærmest personen ble brukt til fôr til husdyrene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.