lirekasse

Vi kjenner til lirekasser i Europa helt tilbake til 1600-tallet, og i 1700-årene har vi kilder som forteller om omreisende lirekassespillere i Norge. De fleste av disse kom fra Italia. Instrumentene de brakte med seg kunne være ganske forskjellige, men de fleste trakterte en eller annen form for dreiepositiv. På 1800-tallet økte interessen for lirekasser i Europa, og i Norge fikk vi omkring 1850 de første lirekasseprodusentene i form av positivmakere.

Det finnes også lirekasser hvor det blir benyttet papirruller perforert med hull i stedet for stiftevalser. Når hullet dekkes av papiret, får pipene ikke luft og gir derfor ingen lyd. Åpnes de, forsynes pipene med luft og produserer lyd. Hullenes lengde bestemmer tonelengdene, på samme måte som valsestiftenes lengde gjør på dreiepositivet. På lirekasser av nyere dato er papirrullene erstattet av plastruller. Lirekasser med papir- eller plastruller er ofte noe mindre enn dreiepositivene og kan derfor bæres ved hjelp av en skulderreim mens man drar sveiven rundt og spiller.

Den nyeste formen for lirekasser er den elektroniske varianten. I likhet med de eldre modellene, opereres de med en sveiv som tilfører pipene luft fra belgen. Men i stedet for valser eller papirruller, sendes signalene for åpning og lukking av pipenes ventiler elektronisk ved hjelp av en MIDI-fil, som er programmert i et dataprogram på en PC- eller Mac-maskin.

• orgel
• positiv – musikk
• musikkinstrumenter

• Bratsberg, Bjørn Alexander (1996). Steinkjerpositivet – et trøndersk bidrag til lirekasseproduksjon. Hovedfagsoppgave NTNU, Trondheim.
• Gotaas, Thor Gotaas (2002). Lirendreier og lurendreier, Gjøvik.
• Graff, Ola (2002). «Det 'positive' Helgeland – om positiver og positivbygging i Søndre Nordland», i: Ottar 5 (243), Tromsø museum.
• Krouthén, Mats (2021). «Cylinderpositiv i Norge fram til 1850 – typer og traditioner», i: Karin Eriksson (red.): Musikk og tradisjon 35. Norsk folkemusikklag.