matrikkellova

Lovens kapittel 1 inneholder viktige definisjoner av lovens sentrale begreper. Kapittel 2 forklarer hva matrikkelen inneholder og hvilken funksjon opplysningene i matrikkelen skal ha og hvilke myndigheter som har forvaltningsansvar etter loven (matrikkelmyndigheten). Staten har det overordnede ansvaret utøvd av Kartverket, mens kommunen er den lokale matrikkelmyndigheten som har ansvar for å utføre oppmålingsforretninger og føre matrikkelen i kommunen. Oppmålingsarbeider har kommunen hjemmel i loven til å sette ut til private aktører, se matrikkellova § 5a andre ledd, mens føringen av matrikkelen er en myndighetsoppgave, jamfør matrikkellova § 22. Kapittel 3 oppstiller vilkårene for matrikulering av eiendommer og innføring av andre opplysninger. Her går et viktig skille mellom rettsforhold knyttet til eiendommen (eieropplysninger, bruksretter, panteretter) som føres i grunnboken, og andre opplysninger om eiendommen som tidligere fantes i GAB-registeret. Loven har ellers regler om hvordan matrikkelen skal føres, og hvordan opplysningene i matrikkelen kan brukes. Loven inneholder også regler om hvordan delingsforretninger skal gjennomføres, samt geodetisk grunnlag.

Allerede i landskapslovene og i Landsloven av 1274 omtales eiendomsdeling, og den private eiendomsretten var sterkt vernet av loven, blant annet gjennom et intrikat bøte- og erstatningssystem. Ved forordning av 1764 om «hvorledes Land-Eiendomme i Norge maa adskilles», fikk man for første gang regler om hvordan opprettelse av nye eiendommer skulle skje, og begrepet skylddeling så dagens lys. Siste gang skylddeling nevnes i lovverket, var i lov 20. august 1909 om skylddeling. Delingsloven av 1978 erstattet skylddelingsforretningen med begrepet delingsforretning. Matrikkellova avløste delingsloven fra 1978. Matrikkellova videreførte ordningen med at kommunen fradeler og oppretter nye eiendommer under navnet oppmålingsforretning. Begrepet oppmålingsforretning i matrikkelloven erstatter flere av begrepene i den opphevede delingsloven fra 1978, deriblant kartforretning og delingsforretning som nå begge dekkes av oppmålingsforretningsbegrepet. Foruten å avhjelpe lovtekniske svakheter ved 1978-loven, samt en rekke oppdateringer av tekniske forhold knyttet til eiendomsfaget, medførte matrikkellova et mer helhetlig og samlet regelverk omkring eiendomsregistrering, eiendomsdeling, oppmåling og andre viktige opplysninger knyttet til eiendomsmassen i Norge.

Matrikkellova innførte et klart skille mellom myndighetsoppgaver knyttet til eiendomsregistrering og tjenesteyting knyttet til oppmåling, eiendomsdeling, merking og annet.

• matrikkelen
• matrikkellova
• grensejustering
• arealoverføring

• Lovdata: matrikkellova
• Lovdata: matrikkelforskriften