Medier i Belgia

Het Laatste Nieuws er en av Belgias største aviser. Bildet viser en utgave fra 5. september 1944, da Belgia ble frigjort fra tysk okkupasjon under andre verdenskrig. Belgia hadde da vært okkupert av Tyskland siden mai 1940. På avisens forside er det bilde av kongen, og artikkelen øverst til venstre annonserer: «Leve Belgia! Leve kongen! Leve friheten!».

Het Laatste Nieuws

Av Het Laatste Nieuws/foto: Isai Symens.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Belgia har tre offisielle språk (flamsk, fransk og tysk) og flere atskilte mediemarkeder som så å si ikke konkurrerer mot hverandre.

De store statlige kringkastingsselskapene er Radio-Télévision Belge de la Communauté française (RTBF, franskspråklig) og Vlaamse Radio- en Televisisieomroep (VRT, nederlandskspråklig). I tillegg finnes et tyskspråklig kringkastingsselskap i Eupen (Belgischer Rundfunk, BRF). Ved siden av allmennkringkasterne finnes fem store mediekonserner, DPG Media, Mediahuis, Roularta Media Group, Groupe Rossel og IPM Group, som eier et stort antall av de andre mediene.

Nyhetsbyrået Belga, som eies av et dusin belgiske medieselskaper, spiller en viktig rolle som kilde for de belgiske mediene.

Mediemangfold, pressefrihet og tillit til mediene

Mediemangfoldet trues først og fremst på grunn av utfordringene med markedsmangfoldet og i noe mindre grad med tanke på medienes sosiale inkludering. Truslene mot medienes grunnleggende beskyttelse og politiske uavhengighet er lave. Med tanke på makedsmangfoldet er særlig den høye konsentrasjonen av nyhetsmedier problematisk.

Med 76 poeng av 100 mulige havner Belgia på Reportere uten grensers pressefrihetsindeks på en 31. plass blant 180 land (2023). Befolkningen stoler stort sett på journalistene, men disse bli utsatt for vold av både politiet og demonstranter i forbindelse med demonstrasjoner samt for nettbaserte trusler. Dette gjelder særlig for kvinnelige journalister.

Belgiere stoler mest på offentlig TV og radio, etterfulgt av aviser og deres nettsteder og private TV- og radiokanaler. Tilliten til offentlig TV og radio samt til aviser og deres nettsteder er høy i EU-kontekst. Tilliten er generelt høyere til de flamskspråklige mediene enn til de franskspråklige.

Medieteknologi

95 prosent av alle belgiere har internettilgang, litt flere enn EU-gjennomsnittet. De aller fleste belgiere bruker mobiltelefonen for å koble seg til internettet, men sju av ti har også nettbrett eller bærbar PC, og tre av ti har stasjonær PC.

Mediebransjen og -økonomi

Aktører

De store statlige kringkastingsselskapene er RTBF (franskspråklig) og VRT (nederlandskspråklig). I tillegg finnes et tyskspråklig kringkastingsselskap (BRF).

Ved siden av allmennkringkasterne finnes fem store mediekonserner: DPG Media, Mediahuis, Roularta Media Group, Groupe Rossel og IPM Group. Derav dominerer de første to det flamskspråklige markedet og er også store i Nederland, mens de andre tre involverer seg heller i det franskspråklige markedet.

Finansiering

Allmennkringkasteren VRT får mer enn 60 prosent av budsjettet fra staten og tjener resten selv. RTBF har høyere andel av statlig støtte med omtrent 75 prosent, resten er for det meste reklame. Lille BRF finansieres nesten utelukkende ved hjelp av statlige subsidier. Belgierne betaler ikke lisensavgift.

Mediebruk og medietilbud

Nyhetskilder

Belgierne bruker først og fremst TV som nyhetskilde, etterfulgt av radio, nettsteder og sosiale medier. To av ti leser papiraviser, færre bruker videoplattformer og messengertjenester. Belgierne interesserer seg først og fremst for lokale nyheter, etterfulgt av europeiske og internasjonale nyheter, nasjonale politikk, forbrytelser/ulykker og sport. Nyhetsinteressen er forholdsvis gjennomsnittlig i en EU-kontekst.

Sosiale medier

Blant sosiale medier og messengertjenester er Facebook mest brukt, etterfulgt av WhatsApp, Messenger, YouTube og Instagram . Vesentlig færre bruker TikTok, Twitter / X , LinkedIn og Snapchat .

Presse, nettsteder og bøker

Belgia har et titalls dagsaviser med generell, bred stoffdekning, fordelt på den franskspråklige og den nederlandskspråklige pressen.

Blant de største flamskspråklige avisene er Het Laatste Nieuws (DPG Media), Het Nieuwsblad (Mediahuis), kvalitetsavisene De Standaard (Mediahuis) og De Morgen (DPG Media) samt finansavisen De Tijd (Mediafin). Blant de franskspråklige avisene er Le Soir (Rossel) ledende. Den tyskspråklige pressen utgjøres av én avis, Grenz-Echo (Rossel) i Eupen. The Brussels Time er en nettbasert engelskspråklig avis med eget tidsskrift.

Tegneserier spiller, ikke minst takket være den belgiske tegneserietradisjonen, en stor rolle og står for nesten en fjerdedel av det franskspråklige bokmarkedets omsetning. I det flamskspråklige markedet omsettes overgjennomsnittlig mange engelskspråklige bøker: Nesten hvert sjette solgte bok er engelskspråklig. Belgia har dessuten et stort folkebiblioteksnettverk med over 1000 hovedbiblioteker og filialer.

TV, radio og strømmetjenester

Allmennkringkasteren VRT har fire TV-kanaler, samt radiokanaler. Kommersielle VTM (Vlaamse Televisie Maatschappij, DPG Media) er den største konkurrenten til den flamskspråklige allmennkringkaseren. Sammen har de nesten 70 prosent markedsandel. Konkurrenten SBS, som eier Play-kanalene, følger med stor avstand.

Franskspråklige RTBF har omtrent like stor markedsandel av TV-markedet som hovedkonkurrenten RTL (Radio Télévision Luxembourg, RTL Belgium) med sine TV-kanaler RTL TVi, RTL Club og RTL Plug og to radiokanaler. Franske TV-kanaler tiltrekker seg også en ikke ubetydelig andel belgiske tilskuere.

Tyskspråklige BRF har én TV-kanal og to egne radiokanaler samt en felles radiokanal sammen med tyske Deutschlandfunk .

DAB+-radio har eksistert i landet siden 2018/2019, og alle nye biler har DAB+-radioer.

Videostrømming er sterkt økende i Belgia, og både allmennkringkastere (med for eksempel VRT Max og RTBF Auvio) og kommersielle kringkastere (med blant annet VTM Go og RTL Play) tilbyr Video on demand. Streamz er en flamsk strømmetjeneste av DPG Media og telekommunikasjonsselskapet Telenet. Dessuten har utenlandske plattformer som Netflix, Disney+ og Amazon Prime et tilbud. Blant musikkstrømmetjenester er Spotify og Shazam populære, men belgierne lytter også til musikk via YouTube.

Historikk

Pressen i Belgia er meget gammel. Nieuwe Tijdinghen (1620–1629) i Antwerpen var ett av de eldste nyhetsblader i Europa. Brussel fikk senere en franskspråklig avis i Le Courrier véritable des Pays-Bas (1649), som fra 1741 bar navnet Gazette de Bruxelles. Den eldste dagsavisen var Gazette des Pays-Bas (1759–1791).

En viktig politisk avis var Le Journal de Bruxelles, grunnlagt i 1820, til den gikk inn i 1920-årene. En viktig flamsk avis i tiden omkring løsrivelsen fra Nederland i 1830 var Gent-avisen De Vaderlander. Inntil rundt 1920 dominerte den franskspråklige presse, men etter hvert som flamlendernes stilling ble sterkere, gikk også den nederlandskspråklige presse fram. Fra 1960-tallet har den franskspråklige pressen opplevd en sterkere tilbakegang enn den flamskspråklige slik at det er sistnevnte som dominerer i dag. Totalt falt antallet aviser fra 48 (1960) til 15 (2016).

Radio Belgique hadde franskspråklige radioprogrammer fra 1923. På 1920-tallet fantes det en rekke radiokanaler som vanligvis var tydelig ideologisk forankret og ble for eksempel eid av politiske partier. Allmennkringkasteren INR-NIR (Institut National de Radiodiffusion-Nationaal Instituut voor de Radio-omroep) ble opprettet i 1930 og tilbød radiooverføringer både på flamsk og på fransk. Den fikk monopol etter andre verdenskrig. Tyskspråklige radioprogrammer begynte samme år. Fjernsynssendinger startet både på flamsk og på fransk i 1953.

På slutten av 1960-tallet ble radiomonopolet for første gang utfordret av piratkanaler fra skip i Nordsjøen som spilte moderne popmusikk, som stod i sterk kontrast til allmennkringkasterens programmering. I 1977 ble allmennkringkasteren delt i tre enheter: RTBF (Radio Télévision Belge de la Communauté française, Vallonia), BRT (Belgische Radio en Televisie, Flandern) og tyskspråklige BRF (Belgisches Rundfunk- und Fernsehzentrum für deutschsprachige Sendungen). Selv om radio- og TV-monopolet offisielt ble opphevet i 1981/1982, fikk nasjonale kommersielle TV-kanaler ikke slippe til før i henholdsvis 1987 (Vallonia) og 1989 (Flandern). De første nasjonale kommersielle radiokanalene kom enda senere, i henholdsvis 1991 (Vallonia) og 2002 (Flandern).

Den flamske allmennkringkasteren fikk sitt nåværende navn VRT i 1998.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

der Weduwen, Arthur (2017): Dutch and Flemish Newspapers of the Seventeenth Century, 1618-1700 (2 Volumes). Leiden: Brill
Hendrickx, Jonathan med flere (2021): Belgium (Flanders): News diversity put under pressure. I: The Media for Democracy Monitor 2021: How Leading News Media Survive Digital Transformation (Vol. 2). Utgitt av Trappel, Josef og Tomaz, Talesz. Göteborg: Nordicom, Göteborgs universitet. Side 7 til 42. Les artikkelen her

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Belgias samtidshistorie

Aslak Kittelsen

Master i historie