Mitraljøse er et tungt automatisk skytevåpen med høy skuddtakt og tett skuddstråle. Våpenet er som regel fastmontert til et transportmiddel, som bil, stridsvogn, båt og helikopter, eller det er montert på en fot, også kalt affutasje, og bemannes gjerne av flere personer.
Allerede på 1300-tallet fantes såkalte orgelbøsser med opptil 144 piper, men først da bakladningssystemet og enhetspatronen var oppfunnet, fikk slike våpen militær betydning. Den automatiske, enkeltløpede mitraljøsen ble funnet opp i 1884 av H. S. Maxim. Mitraljøsen monteres på et understell, den er luft- eller vannavkjølt og veier gjerne rundt 30–75 kilo. Kaliberet er 6,5–13 millimeter, skuddtakten ligger rundt 400–600 skudd i minuttet og patrontilførselen kommer gjerne fra bånd med opptil 250 patroner. Den praktiske rekkevidden kan være opptil 4000 meter. Våpenet kan også skyte med indirekte retning. Luftvernmitraljøser har ofte dobbeltaffutasje eller firling.
Norge brukte tidligere Hotchkiss luftavkjølte mitraljøse. Den ble avløst av den vannavkjølte Colt-mitraljøsen, modell 1929 i kaliber 7,62 millimeter (mm). Norsk infanteri fikk siden to typer Browning luftkjølte mitraljøser, en lett modell, M 1919 A4, i kaliber 7,62 mm, og en tung modell, M2 Browning, i kaliber 12,7 mm, gjerne kalt «tolvsju». Den lette mitraljøsen M 1919 A4 ble erstattet med det tyske maskingeværet MG3, som i mitraljøseversjon monteres på en trefot. I dag er MG3 avløst av belgiske FN MAG. Den tunge mitraljøsen kan benyttes både mot markmål og mot luftmål ved å skifte affutasjen. Tyngre mitraljøser hører med til væpningen i mange typer stridsvogner og fly.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.