nøytralitet – Store norske leksikon

Nøytralitet er under en krig den rettstilstand som oppstår mellom de krigførende stater på den ene siden og enhver stat som ikke deltar i krigen på den andre. Nøytralitet inntrer i prinsippet ved krigsutbruddet, uten at det er nødvendig med noen uttrykkelig erklæring fra staten hvor den tilkjennegir sin posisjon som nøytral. Tidligere var det vanlig praksis at krigførende stater erklærte krig og informerte nøytrale stater om krigsutbruddet i henhold til 3. Haagkonvensjon av 1907, og at disse så offisielt erklærte sin nøytralitet. Etter at FN-pakten forbød angrepskrig har stater generelt sluttet å erklære krig.

Faktaboks

Uttale: nøytralitˈet
Etymologi: fra fransk, av latin neuter ‘ingen (av to)’

Nøytralitet medfører gjensidige rettigheter og plikter. Hvis en krigførende stat ikke respekterer disse, foreligger en nøytralitetskrenkelse. Hvis den nøytrale stat ikke gjør det, kalles det nøytralitetsbrudd. Hovedinnholdet av nøytralitet kan sies å være at den nøytrale stat er forpliktet til å behandle de krigførende stater likt, iallfall i juridisk henseende, og at disse til gjengjeld må avstå fra handlinger som er til hinder for dette.

Rettskilder

Reglene for nøytralitet er til dels fastslått gjennom sedvanerett, men finnes også i stor utstrekning som skreven rett, spesielt 5. og 13. Haagkonvensjon av 1907 om nøytrale staters og personers rettigheter og plikter under henholdsvis landkrig og sjøkrig. Andre viktige regler om nøytralitet under sjøkrig var uttrykt allerede ved Utrechtfreden av 1713 og i Parisdeklarasjonen av 1856. Londondeklarasjonen av 1909, som riktignok aldri er trådt formelt i kraft, er også av betydelig interesse. Statene fastsetter i alminnelighet nøytralitetsforskrifter for sine borgere.

Landkrig

Den nøytrale stats landterritorium må ikke krenkes. De krigførende kan derfor for eksempel ikke sende tropper eller forsyninger gjennom en nøytral stat. Den nøytrale staten må heller ikke tillate dette, eller at dens territorium på noen måte blir brukt som base. Kommer det krigførende tropper inn over nøytral grense, skal de avvæpnes og interneres. Det skal heller ikke verves stridende til fordel for en krigførende på nøytralt territorium. Den nøytrale regjering er likevel ikke forpliktet til å forhindre private aktører i å støtte en av partene.

Sjøkrig

Særreglene for nøytralitet under sjøkrig knytter seg blant annet til begrepene krigskontrabande og blokade, og refererer seg ellers blant annet til adgangen for krigførende staters marinefartøyer til å oppholde seg i nøytralt farvann og anløpe havner.

Historikk

De folkerettslige regler om nøytralitet er av forholdsvis moderne opprinnelse, og i tidligere tider så man annerledes på mange spørsmål. Blant annet var virkningen for nøytralitet avhengig av om det var en rettferdig eller en urettferdig krig, mens det senere har vært fokus på plikten til absolutt upartiskhet.

Opprettelsen av internasjonale organisasjoner som blant annet Folkeforbundet reiste spørsmål om staters upartiskhet og anvendelsen av nøytralitetsretten. Dette er fordi statene gjennom deltagelse for eksempel i Folkeforbundet, FN og NATO på forhånd har forpliktet seg til en viss grad av støtte til den som i tilfelle blir angrepet. Hvis et slikt system var altomfattende og effektivt, ville alle folkerettens regler om nøytralitet ha hørt historien til. Dette er imidlertid som kjent ikke tilfelle.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Krigens folkerett

Camilla Guldahl Cooper

Førsteamanuensis i juss, Forsvarets høgskole