I demokratier er idealet at folkemeningen skal være bestemmende for politikken; i hvilken grad den faktisk er det, vet man ennå ikke bestemt. Det er imidlertid klart at opinionen ofte ikke virker direkte retningsgivende for politikken. Folk flest har således bare meninger om noen få politiske saker, og de gir sjelden uttrykk for de meninger de har. Videre kjenner de færreste borgere særlig godt til sine representanters meninger, samtidig som representantene ofte er usikre på hvor deres velgere står. Politikere vil av og til gå imot opinionen, selv når de kjenner den. Størst samsvar mellom borger- og politikeroppfatninger synes det å være i gamle og kjente stridssaker, særlig slike som har tilknytning til økonomiske forhold. Samsvaret synes å være minst i spørsmål som gjelder forhold av mer «fjern» karakter for folk flest, dvs. forsvars- og utenrikspolitikk.
Mens den offentlige opinion i demokratier skal være politikkens utspring, er den i mange ikke-demokratiske samfunn dens gjenstand; det vil si at opinionen skal ikke forme politikken, men politikken opinionen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.