panterett

Panterett er en sikkerhet en kreditor får, som skal sikre at han får dekning for sitt krav. Panterett er i panteloven definert som en særrett til å søke dekning for et krav (pantekravet) i ett eller flere bestemte formuesgoder (pantet).

Enkelt sagt innebærer dette at den som låner ut penger, kan få sikkerhet i en fast eiendom, en ting eller en rettighet, som tjener som sikkerhet for oppfyllelsen av lånet. Dersom lånet ikke blir innfridd, kan innehaveren av panteretten kreve den pantsatte eiendommen, tingen eller rettigheten («pantet») solgt, og få dekket lånet av salgssummen.

Pantekravet vil typisk være et krav på tilbakebetaling av et lån, men også fremtidige eller varierende forpliktelser kan sikres ved pant, for eksempel et kausjonsansvar eller ansvaret for en kassakredittgjeld. Fordi dekning via panteretten skjer ved at pantet selges, må pantekravet kunne gis en pengeverdi. Det er ikke noe krav at lånet eller kreditten har en tilknytning til pantet. Man kan for eksempel låne penger til en bil og gi sikkerhet i form av en panterett i en fast eiendom.

Rettsområdet panterett inneholder reglene om hvordan panteretter etableres, hva panteretten omfatter, hvilken prioritet panteretten har overfor andre rettigheter i det aktuelle formuesgodet, hvordan panteretten får rettsvern mot henholdsvis kreditorbeslag og en som erverver det pantsatte formuesgodet i god tro, og dessuten hvilke krav panteretten sikrer.

Etter den måten panteretten stiftes på, skiller man mellom tre typer pant:

• pant stiftet gjennom privat avtale (kontraktspant)
• pant stiftet gjennom beslutning av offentlig myndighet (utleggspant)
• pant som oppstår i kraft av loven (legalpant)