Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Penselkrabbe

Penselkrabben er i ferd med å etablere seg rundt norskekysten.

Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Penselkrabbe er en liten krabbe som lever på grunt vann. Penselkrabben er opprinnelig hjemmehørende i kystområdene ved Japan og Kina, men den har spredt seg til store deler av verden via skipstrafikk.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Hemigrapsus takanoi

Penselkrabben kan finnes i påvekst og begroing på skip, og kan slik reise lange avstander. I Europa ble den første gang påvist i havnebyen La Rochelle i Frankrike i 1994. Den har siden spredt seg over store deler av Europa, og er en fremmed art med stort invasjonspotensiale.

I Norge ble penselkrabben første gang påvist i 2020 på Tjøme, og i 2022 var den etablert i hele Oslofjorden.

Utseende

Penselkrabben har firkantet ryggskjold med tre pigger eller tenner på hver side. Ryggskjoldet er opptil 2,5 cm bredt. Klørne har små svarte prikker, og hannen har små børster av korte hår på oversiden av klørne.

Penselkrabben kan forveklses med sin nære slektning, den asiatiske strandkrabben (Hemigrapsus sanguineus), som også er en fremmed art i norske farvann.

Levevis

Penselkrabben lever på grunt vann på sand- og steinbunn. Larvene lever fritt i vannmassene i omtrent en måned før de bunnslår og utvikles til voksne krabber.

Spredningen av penselkrabbe foregår dels gjennom det frittlevende larvestadiet med havstrømmer eller via ballastvann, og dels ved at voksne individ lever blant påvekst på skip.

Penselkrabben er altetende. Den spiser både alger, virvelløse dyr og fisk, og kan være en konkurrent i matfatet for lokale arter.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Hemigrapsus takanoi

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg