pimpernell

Planten er en flerårig urt som blir 10–40 centimeter høy. Blomsterstanden er kulerund, brun eller grønn. Planten danner en tett tue av finnete blader med 3–12 par elliptiske, tannete småblader. Blomsterhodene er kuleformede med rosa til lilla blomster

Pimpernell hører hjemme i Europa, Asia og Nord-Afrika. Planten er innført til Norge og finnes naturalisert noen få steder i Sør-Norge.

Det er de friske bladene til planten som brukes i matlaging. De har en agurkliknende og noe bitter smak.

Pimpernell er velegnet i salater, råkostsalat, supper, sauser, kremost, yoghurt, urtesmør og på smørbrød.

Urten brukes av og til i bouquet garni og salsa verde (grønn saus). Bladene har også blitt tilsatt vin for å gi smak og rødfarge.

Den røde pimpernell er en roman av Baronesse Orczy, utgitt i 1905. Navnet er inspirert av Scarlet pimpernell, som er det engelske navnet på plantearten nonsblom.

Både pimpernell og blodtopp har lang tradisjon som medisinplanter. De har først og fremst blitt brukt som blodstillende middel, men også mot diaré, brannsår og som urindrivende middel.

• rosefamilien