polyetylenoksid – Store norske leksikon

Cellofan er en type folie som er dannet av regenerert cellulose. Det brukes ofte som innpakning rundt avskårne blomster.

Cellofan

Shutterstock.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Polyetylenoksid er en vannløselig polymer (polyeter) som produseres industrielt ved polymerisasjon av etylenoksid. Avhengig av molekylmassen (M) er de flytende (M< 600), salve- eller voksaktige (M< 20 000) eller harde og sterke, tøyelige termoplastiske høypolymerer med molekylmasser på opptil flere millioner.

Faktaboks

Uttale: polyetylenoksid
Også kjent som: polyoksyetylen, symbol PEOX

Når fremstillingen skjer slik at molekylene får en hydroksylgruppe i hver ende, kalles polymerene ofte polyetylenglykoler, særlig når molekylmassen ikke er spesielt høy.

Anvendelse

De flytende, salve- og voksaktige polyetylenoksidene brukes som grunnlag i mange kosmetiske og farmasøytiske preparater, og som tykningsmidler, overflateaktive stoffer, antistatiske midler, formsmøremidler, mykner i cellofan, appretur og glidemiddel i tekstilindustrien og til impregnering og bevaring av arkeologiske funn av tre. Mange polyetylenglykoler danner utgangsstoff for fremstilling av polyuretan-fibre, -gummi, -lakker og -skumplast.

Polyetylenoksider med svært høy molekylmasse blir blant annet bearbeidet til vannløselige emballasjefolier, kapsler med mer. Små konsentrasjoner av disse polymerene har vist seg å redusere strømningsmotstanden for vandige væsker i rør og lignende.

Kopolymerer av etylenoksid og propylenoksid blir blant annet brukt som bremsevæske i biler og som emulgerings- og fuktemiddel.

Les mer i Store norske leksikon

polymerkjemi

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Polymerkjemi

Lars Egil Helseth

Professor, Universitetet i Bergen