regimeteori

Regimeteori er en forskningsretning i studiet av samarbeid i internasjonal politikk som konsentrerer seg om reguleringsordninger for interessekonflikter der internasjonale organisasjoner er fraværende eller spiller en beskjeden rolle. Tyngdepunktet ligger hele tiden på samordning, tilpasning og deltakerstyring, og på hvordan en kan oppnå ønskede resultater med svak organisering. (Se også regime.)

En tidlig presisering av begrepet kom med complex interdependence-skolen som kalte det prosedyrer, regler eller institusjoner. En antologi om regimeteori av Krasner i 1983 bidro til å stimulere både empiriske studier og en kritisk innstilling til begrepet, særlig med Susan Stranges underholdende bidrag til antologien, Cave! Hic Dragones).

Regimeteorien legger stor vekt på faktisk eksisterende reguleringsordninger og empiriske studier. Den er blitt en populær gren av studiet av internasjonal politikk, ikke minst fordi den ofte kombineres med studiet av praktisk internasjonalt miljøsamarbeid og menneskerettighetsvern, og fordi den på en realistisk måte tar eksistensen av interessekonflikt som et utgangspunkt.

Slik har regimestudier også bidratt til utviklingen av en slags internasjonal «social engineering», der nye rettsregler lirkes til for å overkomme sterke interessekonflikter. Der hvor politisk uenighet har gjort det umulig å komme frem med vanlig folkerett, har regimestudier bidratt vesentlig i arbeidet for å etablere internasjonale normer uten vanlig juridisk fundament.

Her har norske bidrag, blant annet fra Fridtjof Nansens Institutt, vært langt fremme, for eksempel Underdal fra 1992 og senere.