Regnemaskiner, maskiner til løsning av beregningsoppgaver.
regnemaskiner
Standard bordregnemaskin av typen Multo, fra 1950-tallet. Multo ble produsert av det svenske firmaet Addo.
Regnemaskiner. En av de første mekaniske regnemaskinene, konstruert av Schickard i 1623. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
En liten bordkalkulator med print-rull fra 1980-årene. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Mekaniske regnemaskiner
Lommeregnemaskin produsert på femtitallet. Den kan addere, subtrahere, multiplisere og trekke kvadratrøtter. Den er på størrelse med en barberkost.
Regneverkene i mekaniske desimalmaskiner består av et tellehjul for hver sifferposisjon, hvert med 10 knaster svarende til stillingene (tilstandene) og sifrene 0–9.
Menteoverføring skjer ved at en særlig knast griper inn i og beveger nabohjulet ved passasje mellom 9- og 0-stilling.
Omløpsretningen på hjulene bestemmer om operasjonen er addisjon eller subtraksjon. Multiplikasjon og divisjon skjer ved gjentatte addisjoner og subtraksjoner. Nye tall settes inn ved innstilling av spaker eller fra tastatur, og resultater kan avleses gjennom et vindu inn til tellehjulene, eller ved hjelp av et skriveverk.
Større mekaniske maskiner kan ha flere regneverk og «hukommelse» for faste faktorer. Driften kan være rent mekanisk (f.eks. ved håndsveiv) eller ved elektromotorer.
Digitale regnemaskiner
I digitale regnemaskiner representeres tallstørrelser ved grupper av sifre, og hvert siffer igjen som én av et begrenset antall mulige tilstander i vedkommende sifferposisjon i regneverks- eller tallagringsenhetene.
For en desimalregnemaskin kreves 10 mulige tilstander i hver posisjon, i en binær bare 2, noe som er nødvendig når regneverket skal utformes som elektroniske kretser. Grensen for regnenøyaktighet i en digital maskin angis ved den verdi som tillegges minsteenheten (en ener i «laveste» posisjon).
- For digitale regnemaskiner, se datamaskin.
Analoge regnemaskiner
Utviklingslinjen for de analoge regnemaskinene fører fra regnestav og planimeter (for mekanisk arealberegning) frem til f.eks. elektroniske differensialanalysatorer. I de analoge regnemaskinene representeres tallene ved størrelsen av mekaniske forskyvninger og dreiningsvinkler, eller av spenninger og strømstyrker. Disse kan varieres trinnløst, slik at nøyaktigheten ikke begrenses av noen minsteenhet, bare av komponentenes og målemetodenes presisjonsgrad.
Analoge regnemaskiner ble ofte bygd for svært spesielle formål. Et eksempel er den store differensialanalysatoren som ble bygd 1938 ved Astrofysisk Institutt i Oslo for løsning av differensialligninger.
- Les mer om analogmaskiner.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.