Rettshjelp er juridisk bistand i eller utenfor domstolene. Den som skal drive rettshjelp som prosessfullmektig i saker for domstolene, må som hovedregel være advokat.
I straffesaker har siktede rett til å få hjelp av en forsvarer på ethvert trinn av saken. I visse tilfeller krever loven at vedkommende har forsvarer, og utgiftene dekkes av statskassen. Også utenfor disse tilfeller kan siktede få oppnevnt forsvarer på offentlig bekostning dersom saken tilsier det. Se for øvrig fri rettshjelp.
En rettshjelper er en jurist som har som yrke å yte rettshjelp. Alle advokater er derfor rettshjelpere, men det fins også rettshjelpere som ikke er advokater. Disse kan få tillatelse fra Advokattilsynet til å drive ervervsmessig rettshjelp. En jurist som yter rettslig bistand som ledd i næringsvirksomhet, skal stille sikkerhet for erstatningsansvar vedkommende kan pådra seg når det ytes slik rettslig bistand. Vedkommende skal også betale et årlig bidrag til Advokattilsynet. Dette går fram av advokatlovens § 68.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.