Rettskildelære er et grunnleggende juridisk fag som handler om hvordan enhver rettsanvender må gå frem for å få bestemt hva gjeldende rett går ut på.
Faktaboks
- Også kjent som
-
juridisk metodelære
Rettskildelære er et grunnleggende juridisk fag som handler om hvordan enhver rettsanvender må gå frem for å få bestemt hva gjeldende rett går ut på.
juridisk metodelære
Læren dreier seg om to hovedprosesser.
Mange jurister foretrekker betegnelsen rettskildefaktorer fremfor betegnelsen rettskilder. Det er for å unngå inntrykk av at retten er som kilder med vann eller andre væsker som bare kan øses opp. Rettskildebruk er en mer kreativ prosess.
Rett nok er prosessen regelstyrt. Det er ikke opp til rettsanvenderen å bestemme fritt og etter forgodtbefinnende hva som skal telle, og hvordan kildene, eller faktorene, skal benyttes. Men reglene er ikke så skarpe at de utelukker tankevirksomhet fra rettsanvenderens side.
Rettskildelæren består av tre rettskilderegler, eller tre rettskildeprisipper som vi ofte kaller reglene fordi disse er mindre skarpe og absolutte enn rettsregler flest.
Relevansprinsippene handler om den første hovedprosessen som ble beskrevet foran. Reglene går ut på å identifisere og avgrense faktorene som kan eller skal telle under tolkingsprossen. Først generelt: Hvilke faktorer er etter sin art anvendelige – som for eksempel lovtekst, lovforarbeider og dommer? Etterpå å plukke ut hvilke av disse faktorene som gjør seg gjeldende i den enkelte sak, og derfor er relevante denne gangen – ved den konkrete tolkingen.
Slutningsprinsippene handler om hvilke språklige utlegninger som kan gjøres om innholdet til den enkelte rettskildefaktoren. Hva går lovteksten ut på når den ses isolert? Hva følger av forarbeidene eller av en høyestrettdom, og så videre?
Vektprinsippene dreier seg om hvilke av slutningene som skal telle mest, og hvilke som skal telle minst når slutningene spriker. En lovtekst ser for eksempel ut til å stride mot hva som kan sluttes fra et lovforarbeid eller fra en høyesterettsdom. Hva skal gjelde da?
Normalt trekker slutningene fra rettskildefaktorene i samme retning. Da har vi ikke bruk for vektprinsippene – resultatet gir seg selv. Det er når totalbildet spriker at vektprinsippene trengs.
Gjennom disse tre rettskildereglene får dommere og andre rettsanvendere anvendt de relevante kildene, samtidig som de får bestemt hvordan de skal resonnerer seg frem til hvilket innhold rettsregelen har.
Rettskildelæren blir ofte kalt juridisk metodelære. Samtidig brukes betegnelsen juridisk metode av og til til å favne mer enn rettskildelæren. Blant annet kan analyser av rettslige begreper og rettsverdier sies å høre til juridisk metodelære, enda slike analytiske prosesser skiller seg fra reglene i rettskildelæren for relevans, slutning og vekt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.