revisjon – Store norske leksikon

Revisjon er en uavhengig, metodisk gjennomgang (granskning) innenfor et avgrenset område for å forsikre seg om at en praksis er i overensstemmelse med et sett av forhåndsdefinerte krav. Kravene kan være fastsatt i lover, forskrifter, standarder, retningslinjer og så videre. Vurderingen resulterer i en uttalelse, for eksempel i form av en konklusjon i en rapport, om hvorvidt praksisen (i det alt vesentlige) er funnet å være i samsvar med kravene på det gjeldende området.

Faktaboks

Uttale: revisjˈon
Etymologi: av re- og latin ‘se’

Revisjon er beslektet med kontroll, men har et mer spesifisert formål og metode, samt et utvidet innhold.

Eksempler på områder som kan bli gjenstand for revisjon er regnskaper, kvalitetssystemer og andre styringssystemer, produkter, prosesser, oppfølging av kontrakter og så videre.

Revisjonen utføres i mange tilfeller som et oppdrag og resulterer i en statusbeskrivelse til oppdragsgiver, revisjonsrapporten. Oppdragsgiver kan være virksomheten som revideres, en kunde av virksomheten, en offentlig myndighet eller et sertifiserings- eller akkrediteringsorgan.

Revisjonsnummer kan være en del av en systematisk tilnærming til revisjonen. Disse påføres eksempelvis fysiske dokumenter eller ved bruk av dataprogrammer. Hensikten er å definere hvilken versjon av et dokument som nå er gyldig, samt holde orden på tidligere versjoner for å ha sporbarhet, det vil si muligheten til å finne ut hvilken versjon som var gyldig på et tidligere tidspunkt. En kvalitetshåndbok kan for eksempel ha betegnelsen Rev. nr. 2.0. Dette betyr at det er utført gjennomgåelse og oppdatering av tidligere gjeldende versjon, for eksempel Rev. 1.2. Ved en stor endring gis nytt hovednummer, mens det ved en mindre endring gis nytt desimalnummer etter punktum. Revisjonsnummerering er en del av dokumentstyringen. Styrte dokumenter skal påføres revisjonsnummer, slik at bare dokumentet med høyest nummer er gyldig. Dessuten skal dokumentet påføres navn/signatur på personen som har godkjent det, samt dato når det er gyldig fra.

Revisjon av regnskaper

Det framgår av revisorloven § 9–1 at «formålet med lovfestet revisjon er å skape tillit til at årsregnskapet oppfyller gjeldende lovkrav og ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, og ved dette blant annet bidra til å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet».

Som en del av regnskapsrevisjonen vurderer revisoren også foretakets interne kontroll. Dersom den interne kontrollen er betryggende kan revisor i det videre revisjonsarbeidet i større grad basere revisjonen på analytiske kontroller.

Revisor har også en rekke andre attestasjonsoppgaver, blant annet attestasjon av revisjonspliktiges oppgaver til ligningsmyndighetene og attestasjon av kapitalendringer i aksjeselskaper til aksjeeiere og Foretaksregisteret. Dessuten utfører revisor særattestasjoner av forskjellig art, blant annet til myndighetene i forbindelse med offentlige tilskudd til revisjonspliktige foretak.

Resultatet av revisjonen er en revisjonsberetning hvor revisor uttaler seg om årsregnskapet og om visse deler av årsberetningen. Revisor skal uttale seg om hvorvidt årsregnskapet er gjort opp i samsvar med lov og god regnskapsskikk. Dersom revisor finner at et fremlagt forslag til årsregnskap ikke bør fastsettes slik det foreligger, skal det stadfestes i revisjonsberetningen.

Tidligere har vi hatt to nivåer og titler for regnskapsrevisorer i Norge: registrert og statsautorisert revisor. Med den nye revisorloven som ble vedtatt 20. november 2020, med ikrafttredelse 01. januar 2021, er det kun én revisortittel, nemlig statsautorisert revisor.

Revisjon av styringssystemer

Revisjon av styringssystemer, som for eksempel bedrifters kvalitetsstyringssystemer, miljøstyringssystemer eller HMS-systemer, innebærer å vurdere om bedriftens system er i samsvar med offentlige krav eller internasjonale standarder, og om bedriftens praksis er i samsvar med dens eget styringssystem.

Revisjonen kan være et ledd i sertifisering mot for eksempel kvalitetsstandarden ISO 9001. Gjennomføringen av revisjonen gjøres etter de samme prinsippene i alle tilfeller og er nøyere beskrevet under kvalitetsrevisjon.

Revisjon av produkter og prosesser, gjennomføring av kontrakter med mer

Produktrevisjon går ut på å avgjøre om et produkt er i samsvar med en spesifikasjon, som kan være beskrevet i en standard eller en kontrakt. I første omgang gjøres ofte en revisjon av en eller noen få prototyper som ledd i typegodkjenning.

Når produktet er i produksjon, ønsker man å verifisere at ordinære produkteksemplarer tilfredsstiller kravene. Det kan eventuelt gjøres på stikkprøvebasis. Dessuten vil man avgjøre om bedriften har et tilfredsstillende produksjonssystem og kvalitetssystem for å produsere etter kravene.

Prosessrevisjon har til hensikt å verifisere at en prosess tilfredsstiller en spesifikasjon eller prosessbeskrivelse.

Kontraktrevisjon gjøres ved å sammenligne fremdriften og kvaliteten i utførelsen av et oppdrag mot beskrivelsen i en kontrakt eller spesifikasjon.

Forvaltningsrevisjon

Forvaltningsrevisjon er en spesiell type revisjon av offentlig virksomhet. I Norge gjennomføres den både i kommunesektoren og i staten. Forvaltningsrevisjon på statlig nivå utføres av Riksrevisjonen, mens det i kommunensektoren er opp til det enkelte kommunestyret å beslutte om kommunen eller fylkeskommunen skal ansette egne revisorer, delta i interkommunalt samarbeid om revisjon, eller inngå avtale med annen revisor. I kommuneloven (av 2018), § 23-3 er forvaltningsrevisjon definert slik: «Forvaltningsrevisjon innebærer å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, regeletterlevelse, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak.»

Utgangspunktet for en forvaltningsrevisjon er gjerne den folkevalgte forsamlingens (for eksempel Stortingets) vedtak og forutsetninger. Det innebærer at (Riks)revisjonen vurderer om (stats)forvaltningen har gjort det Stortinget har sagt den skal gjøre, med en vurdering også av hvordan forvaltningen har løst sine oppgaver. Forvaltningsrevisjon skal på denne måten bidra til en bedre og mer effektiv forvaltning.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Lovdata: Lov om revisjon og revisorer (revisorloven)

Kommentarer (2)

8. oktober 2016 skrev Bror Petter Gulden

Hei, jeg ser at boken "Revisorloven med kommentarer", 2. ugave (2009) er ført opp som anbefalt litteratur om revisjon. Det er litt underlig - for det første er boken dansk og omhandler dermed danske regler om revisjon, og for det andre kan den ikke være oppdatert med de seneste endringene i EUs regelverk. Det finnes mer relevant og oppdatert litteratur i Norge, f.eks "Revisorloven med kommentarer" (Fagbokforlaget/DnR 2010) og min egen lærebok "Den eksterne revisor" (Gyldendal Akademisk 2015) og kommentarer til revisorloven på Gyldendal Rettsdata (kun elektronisk). mvh Bror Petter Gulden

13. oktober 2016 svarte Levi Gårseth-Nesbakk

Hei Takk for tilbakemeldingen. Jeg er enig i det du skriver og har byttet ut referansen med din bok. Det er en utfordring å holde diverse artikler oppdatert og få revidert samtlige, ikke minst fordi det er en budsjettmessig begresning på hvor mye tekst vi kan skrive/endre i løpet av et år. Derfor er det viktig med relevante og gode tilbakemeldinger. Mvh Levi Gårseth-Nesbakk

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Bedriftsøkonomi

Levi Gårseth-Nesbakk

Professor i regnskap, Nord universitet