samboer

Hver samboer eier sitt, og ved samlivets opphør, det vil si enten ved samlivsbrudd eller ved død, beholder hver av dem (eventuelt den avdødes arvinger) det som hver har eid mens samlivet bestod. I praksis vil imidlertid ofte eiendeler bli i sameie mellom partene.

Grunnlaget for et slikt sameie kan være at begge har benyttet sine pengeinntekter til å anskaffe tingen eller det er klart at parets midler har blitt benyttet, men uten at det kan bringes på det rene hvem som har betalt for hva. I rettspraksis har man en lang rekke tilfeller der domstolene har kommet til at eiendeler anskaffet under samlivet er i sameie mellom partene, og hvis det ikke er holdepunkter for annet, med en halvpart på hver.

I rettspraksis er det også slått fast at selv om bare den ene har hatt pengeinntekter mens den andre har arbeidet i hjemmet, kan hjemmearbeidet danne grunnlag for å anse vedkommende som medeier i ting som erverves for den annens inntekter underveis i samlivet. Om disse ulovfestede reglene skal anvendes i praksis, kreves det i praksis enten at partene blir enige om at de eier eiendelen sammen eller at dette fastsettes av en domstol. Etter ulovfestet rett kan en samboer også få en økonomisk kompensasjon (vederlag) dersom den andre har fått en tilfeldig fordel som følge av samlivet. Fordi dette er ulovfestede regler, vil det være vanskelig for partene å anvende disse uten å gå til domstolen for å få det fastsatt. Samboerforhold som har vart en stund, kan derfor gi enkelte økonomiske rettigheter mellom partene, men lovgivningen gir ingen regler om rett til deling etter endt samboerskap.

En gjenlevende samboer som har, har hatt eller venter barn med avdøde, har rett til arv svarende til fire ganger grunnbeløpet i folketrygden. Alternativt kan denne gruppen av samboere sitte i uskifte med følgende eiendeler som avdøde eide: felles bolig og innbo, fritidseiendom med innbo og bil.

Hovedregelen er at boligen beholdes av den som eier den. Men det finnes unntaksregler. Om en av samboerne har særlige grunner til å overta boligen, for eksempel som følge av barneomsorg, nærhet til skole eller tilpasning til en funksjonsnedsettelse, kan det fastsettes med hjemmel i hustandsfellesskapsloven. Forutsetningen for en slik overtakelse er at den overtakende samboeren betaler den andre samboeren markedspris for boligen.

Foreldreskap for far eller medmor følger ikke direkte av loven slik det gjør når foreldrene er gift. Far eller medmor må erklære farskap eller medmorskap under svangerskapet eller etter at barnet er født.

Samboere har felles foreldreansvar for barnet sitt. Om far ikke ønsker å ta del i foreldreansvaret, kan han gi melding til Folkeregisteret om dette innen ett år etter at . Samboere har normalt også felles foreldreansvar etter et samlivsbrudd, med mindre de avtaler noe annet. Både samboere og gifte med barn under 16 år, er pliktig til å gjennomføre mekling i forbindelse med samlivsbruddet. Hovedformålet med meklingen er å sikre gode avtaler om barnets videre bosted og omsorg.

Det er ikke noe i veien for at partene inngår særskilte avtaler med hverandre som tar sikte på å regulere de spørsmål som måtte oppstå under samlivet og ved dets opphør, for eksempel en samboerkontrakt. Og det er selvsagt ikke noe i veien for at partene oppretter testament til fordel for hverandre, noe som er nødvendig hvis den lengstlevende skal ta arv etter den som dør først. Her vil likevel barn som testator måtte ha, begrense testasjonsfriheten, normalt til ¹/₃ av formuen, se pliktdel.

I forhold til trygdelovgivningen er ugifte samboende som hovedregel å betrakte som enslige, men det er mange unntak. Har samboerne felles barn, er de i trygderettslig henseende likestilt med ektefeller. Reglene her endres stadig.

I skattemessig henseende er det også av betydning om to som bor sammen er gift eller ikke. Ugifte samboende skal i utgangspunktet beskattes som enslige.

• ekteskap
• ektefellers formuesforhold
• ekteskap – andre rettsvirkninger
• ekteskapsloven
• samboerkontrakt

• Statistisk sentralbyrå: Statistikk over samboerforhold.